Østlands-Posten har flere ganger gjengitt en sak fra Røed i Kvelde hvor eieren av et småbruk og et ektepar i en tilgrensende enebolig er uenig om et grisehold, senest 04. 05. Saken dreier seg i korthet om at en grunneier (et par) holder gris, sist oppgitt til 7 dyr, hvor disse er inngjerdet ca. 7 meter fra naboens husvegg. At griser genererer en for mange ubehagelig lukt vet vel alle, og dertil at denne lukten sterkt tiltar i varmt og fuktig vær. Jeg går ikke mer inn på historikken da denne lett kan skjønnes ved å lese ØPs siste. Sakens alvor fremgår av at både kommuneoverlegen, lederen for Vestfold og Telemark bondelag og landbrukskontoret er involvert på hver sin måte.

To forhold trekkes fram i siste innlegg; det ene at eieren av grisene bestrider at kommuneoverlegen har hjemmelsgrunnlag for å ilegge pålegg (mot ham) i saken. (kommer tilbake til dette). Det andre er at bondelagslederen fremhever landbrukets klare rett til å utøve sin virksomhet, selv om det til tider medfører ubehag i form av lukt mm for andre innbyggere. I dette har bondelagslederen rett. Et levende og produktivt landbruk vil- og må nødvendigvis både høres, sees og luktes. Og det må vi som bor inntil tåle. Men- denne regelen gir ikke den enkelte bonde en blankofullmakt til unødig å påføre andre store ulemper, som ved å plassere grisegarden sin tett innpå andres hus og veranda. I det aktuelle tilfeller disponerer grunneieren 13 mål dyrka mark og ca. 15 mål skog i tillegg til det 0,7 mål som grisene er plassert på, tett innpå naboeiendommen. (hentet fra åpne kilder, NIBIO gårdskart). Det totale arealet med blanding av dyrka mark og skog utgjør et utmerket habitat for grisehold, om så var i et betydelig antall, uten å plassere noen av de i nærheten av naboens hus. Det er derfor ikke en landbruksoperativ nødvendighet å la grisene oppholde seg der de nå er.

Dette dreier seg ikke om en bondes selvfølgelige og nødvendige rett til å drive sin geskjeft. Dette er tilsynelatende rett og slett et tilfelle av dårlig naboskap hvor plassering av grisene gjør det hele verre for en nabo som helst bare vil leve i fred og ha et rimelig og godt miljø både ute og inne. Hvis det er retten til å være bonde, og friheten som følger med som står på spill, vil jeg minne om at vi som bønder også må huske på at med rettigheter følger plikter. Og plikten til å ta rimelig hensyn til andre gjelder også for oss. Som samfunnsaktører er vi gjensidig avhengige av hverandre, bonde som annen innbygger. Når vi som bønder av og til nødvendigvis må generere ulemper for andre (så som kjøring på vei med saktegående traktor, spredning av møkk, støy fra vifter o.l.) så har vi en plikt til å gjøre hva som er mulig/rimelig for å minimere slike ulemper.

Slike ulemper skal være midlertidig og ikke utgjøre en permanent belastning på noen. Dette skaper tillit til oss og aksept for vårt arbeide. Dette er en del av vår yrkesetikk som vi har arvet gjennom generasjoner. Vi er dessuten godt vant til å følge mange slags regler og forskrifter med hensynsfremmende formål. En slik er «Forskrift om bruk og spredning av husdyrgjødsel» som b l a inneholder en bestemmelse om at gjødsel (møkk) som spres på bar åker skal nedmoldes (pløyes eller harves) straks og senest innen 18 timer. Videre inneholder forskriften pålegg om at det skal utvises rimelig hensyn til naboer og andre m h t lukt og partikkelforurensing. Denne forskriften er ikke uten videre dekkende for tilfellet med løsgris, men den sier noe om håndtering av gjødsel, og pålegget om rimelig hensyn til andre har almen og overordnet gyldighet.

Uttalelse fra grunneier i ØP (04.05) om at de som bor i et LNF-område ikke skal ha samme vern mot forurensing som andre, og antydning om at de som bor der heller må flytte (bort fra hans forurensing), oppfattes som meget provoserende. Slike holdninger bidrar ikke til å fremme landbrukets anseelse og respekt i samfunnet.

Så litt om kommunens rolle i denne saken. Selvfølgelig skulle ikke kommunen blitt nødt til å bruke tid og penger på slikt som dette. Det er kanskje også riktig som grunneieren hevder at kommuneoverlegen ikke har hjemmelsgrunnlag og kompetanse til å gjøre noe som helst med dette. Det står jo intet sted klart i lovverket at dette ikke er lovlig. Så her kommer kommunen antakelig til kort, man kan jo ikke treffe tiltak uten hjemmel i lov og forskrift. Offentlig forvaltning har ikke plass for skjønn eller hjertelag. Og da kjære naboer, må dere bare belage dere på enda en varm sommer med stinkende grisemøkk rett utenfor husveggen.

Men jeg synes ikke det skal stoppe med det. Her har vi et tilfelle hvor en grunneier som driver et småskala grisehold ikke vil ta behørig hensyn til naboens berettigede ønske om å slippe en permanent ubehagelig lukt gjennom hele sommeren. Det er ingen landbruksteknisk nødvendighet i det å plassere grisene nærmere naboens husvegg enn sin egen bolig så lenge han har god plass å velge i. Og det er ikke et prinsipp-nederlag for landbruket at man imøtekommer naboen i et beskjedent ønske om å få puste i frisk luft og tørke klær ute på snora så lenge det er gode alternativer for plassering av grisene. Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale grunneieren om å flytte grisegarden til et mer egnet sted (griser trives forresten veldig godt i blandingsskog som han har mye av). Da blir det mye triveligere å leve på Røed, for naboer, for han selv, for huseieren og for grisene.

Med ønske om en løsning i minnelighet og respekt,