Få sneglene ut av hagen

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

I fuktig vær kryper sneglene frem fra mørket, men med mikroorganismer kan plantene reddes.

DEL

Iberiasneglen, eller mordersneglen som den også kalles, skaper problemer i norske hager landet rundt. Sneglen finnes ikke naturlig i den norske faunaen, men antas å ha blitt importert inn som blindpassasjer ved kjøp av planter i utlandet til bruk her til lands et par år før årtusenskiftet.

- Det er først de siste seks årene dette har vært et stort problem, og nå har sneglen også rukket å formere seg med skogssnegler og andre arter som finnes naturlig her, forteller gartner Frode Torgrimsen ved Kroken hagesenter på Hem.

Nå er imidlertid et nyttig middel til bekjempelse av denne blomsterglade sneglen her, og det er biologiske våpen som blir tatt i bruk.

- Middelet Nemaslug består av nematoder, som er små mikroorganismer, og disse trives i samme fuktige miljø som sneglene. Det har ikke vært så mye av dem så langt i år som vi trodde det ville bli, men når regnet kom så vi selv at de spratt frem. Da fikk vi også mange henvendelser av folk rundt omkring, fortsetter Torgrimsen.

Det er nematodene som er den sterkeste av de to fiendene i blomsterbedet, og disse spiser opp sneglene rett etter eggklekkingen før de blir kjønnsmodne.

- Dette er et viktig poeng, for da rekker ikke sneglene å formere seg, sier Torgrimsen.

En av disse sneglene kan legge 400-500 egg, så det er lett å forstå at jobben den påfølgende sommeren kan bli i meste laget hvis sneglene først får spredd seg.

Ute i hagen er Margeritter og Georginer som snacks for de brune sneglene, og blader og blomsterknopper lever farlig. Iberiasneglen spiser likevel så godt som alt - til og med andre snegler. Selv om den finnes over hele landet, er det spesielt i kyststrøkene den trives - på grunn av klimaet.

- Sneglen trives best i fuktig miljø og legger som regel eggene sine i kompostbinger, blomsterbed eller annen løs jord, sier Torgrimsen.

Behandlingen med Nemaslug krever også fuktighet, da middelet skal blandes ut med vann. Sneglene befinner seg under jorda på det stadiet Nemaslug har effekt, så mange døde snegler kan man likevel ikke forvente å se.

- Det er samtidig viktig å holde området hvor middelet er brukt fuktig også etter middelet er fordelt utover. Virkningstiden er seks uker, og middelet er ikke giftig for andre planter og dyr, fortsetter gartneren.

Han anbefaler vanning av området hver kveld i løpet av seksukersperioden, men selv med Nemaslug blir du ikke kvitt alle sneglene.

- Middelet virker ikke på utvokste snegler, så der må Ferramol eller gelé til som vanlig. Det viktigste med dette nye middelet er at man forhindrer videre spredning av Iberiasneglene, forklarer Torgrimsrud.

Ferramol består av små korn bestående av jernfosfat med et lokkemiddel rundt, som hageeierne kan strø rundt plantene sine der sneglene vanligvis samler seg. Som Nemaslug virker også dette på sneglen slik at den slutter å ta til seg mat og til slutt dør.

- Denne arten har ingen naturlige fiender i vår fauna som åkersnegler og skogssnegler har, så derfor er det viktig at vi nå har fått dette middelet, sier Torgrimsen.

Nemaslug kom riktignok på markedet i fjor sommer, men alle har kanskje ikke fått det med seg riktig ennå. Det pulveraktige stoffet som består av millioner av mikroskopiske rundorm som fungerer som parasitter på sneglene skal blandes ut i vann. Blandingen skal så spres rundt plantene slik at organismene trekker ned i jorda.

Da skal hagen bli så godt som sneglefri - i alle fall en periode.

Artikkeltags