Hage med selvsådde skatter

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Silja Valand (33) sår det meste som vokser i hagen selv, og liker aller best de plantene som er litt rare og sjeldne.

DEL

Det er svigerfar som har foreslått denne ukas hagevinner. Silja Valand (33) sår det meste som vokser i hagen selv, og liker aller best de plantene som er litt rare og sjeldne. 7-800 planter har hun produsert i år.

På vei ned mot Mølen ligger hagen til Silja Valand og hennes familie. Det stavernsgule huset er nesten skjult av grønt. På trappa står krukker med bladplanter i rødt, gult, lilla og spraglete fargetoner.

- Da vi flyttet hit for to og et halvt år siden, kom vi fra en boligblokk i Drammen. Så dette er min første hage. Det er deilig.

Tobarnsmoren fra Mandal stråler. Hun har laget en vakker brukshage for store og små. Kornelia (3) og Emil (13 måneder) har dukkehus, huskestativ og sandkasse.

- Barna er blitt de reneste beitedyr. De gomler i seg tomater, bringebær, rips og gulrøtter rett fra hagen.

Silja Valand har alltid vært opptatt av grønt. Nå jobber hun som leder i Forsøksringen for økologisk landbruk med kontor på Gjennestad gartnerskole.

- I år har jeg sådd rundt 170 forskjellige sorter. Jeg begynner allerede på høsten. Da sår jeg stauder i potter, setter dem ut til kuldebehandling og så spirer de til våren.

Rett utenfor verandadøra står en kraftig blomst i krukke.

- Det er en nicotiano sylvestris, en kjempe tobakksplante med navn «Only the Lonely».

Silja Valand bruker stort sett latinske navn på plantene. Det mener hun er mest beskrivende og det brukes når hun skal handle frø på internett.

- Jeg bytter mye frø med folk på nettstedet Hagegal.no. Der er det masse kunnskapsrike folk.

Verandaen rammes inn av en frodig hekk av eføy. Rosene har blomstret av for i år.

- Jeg er veldig glad i bladplanter. Gjerne i andre farger enn grønt, som gult, sølv, lilla og marmorerte.

Ukens hagevinner liker å sette sammen blomster så de komplimenterer hverandre.

- Men det er ikke alltid ting går som man hadde tenkt, ler Silja Valand.

Det er imponerende hva hun har fått til med to små barn som skal ha oppmerksomhet mens mor arbeider.

Langs blomsterbedet foran huset, har Silja Valand plantet lavendel.

- Det skal bli en hekk. Hva heter de blomstene, Kornelia? Spør hun, og datteren svarer med største selvfølgelighet lavendel.

På baksiden av garasjen har hun laget et steinbed denne sommeren. Med matjord under et tykt lag grus og stein. Her gror alpevalmuer, lewisia og en liten yucca palme.

-Den har jeg kjøpt på Botanisk hage. Yuccaen skal være herdig, så det blir spennende å se om den tåler vinteren.

Inntil veggen står et ferskentre som har gitt fem knallgode frukter denne sommeren.

- Så er det pelargonia bedet. Jeg liker jo de som er litt rare jeg da. Denne heter trifoliatum og går i dvale nesten hele året, for så å blomstre en kort stund.

Hun kikker på bladene, og utbryter:

- Denne må du lukte på, den skal dufte oljete mann.

Drivhuset nederst i hagen er rammet inn av vakre bed. Fylt smørblomst, kokardeblomst i dype røde og gule toner. Rundt en gammel vinballong står en solanum laciniatum med lekre grønne frukter.

Dahlia, alunrot, parykkbusk og nellik. Silja Valand kan de latinske navnene på de aller fleste. Inne i drivhuset er vi på kjent grunn. Her henger det klaser med de lekreste tomater.

- Jeg har fem typer tomat. Røde og gule cherry, gul pære, vanlige og svarte. De har navn som «Sungold» og «Black russian». De små gule tomatene er utrolig søte. Silja forteller at lille Emil daglig tusler ned i drivhuset og gomler tomater.

Squash, paprika og agurk bugner så naboer og venner stadig får nyte godt av avlingen.

Kornelia er raskt borte i den lille kurven med physalis, små og gule frukter som ofte er pynt på kaker og desserter.

I bedet utenfor vokser en morsom revehale sammen med vortemelk og høymolsyre. Men det er noen små blader Silja Valand er begeistret for.

- Den der er utrolig fin. En «Glancidium Palmatum», bladene har form som en hånd. Jeg er så fornøyd med at jeg fikk den til å spire.

Nesten som en skulptur står en kjempestor tistel bakerst i et bed. De er ikke ofte å se i prydbed.

- Jeg kjøpte den på auksjon i Brunlanes og Stavern hagelag, og ante ikke hva det var. Så viser det seg å være en «Eseltistel» som er en kritisk truet planteart i Norge. Den blomstrer visst bare vilt på ett sted.

Silja Valand skulle ønske det var flere unge som syntes hage er gøy. I hagelaget er det høy grå hår faktor.

- Nå skal alt være så kjapt og lettvint. Hagene skal ikke kreve noe. Men det er ikke arbeid som er kjedelig. Det er gøy å så og se det spire og gro. Komponere sine helt spesielle bed og bytte planter med venner.

Denne sommeren har Silja Valand sådd og produsert 7.800 planter. Det er ikke småtteri. Veldig mye har hun gitt bort eller byttet med nye planter.

- Se her, roper lille Kornelia og kommer springende med en gul grønnsak.

- Det er ufo squashen det, smiler Silja Valand.

Artikkeltags