Hva du skal gjøre i hagen nå

Snart vår: Slik skal hagen i Revgata på Torstrand se ut om kun få uker. Foto: Privat.

Snart vår: Slik skal hagen i Revgata på Torstrand se ut om kun få uker. Foto: Privat.

Artikkelen er over 5 år gammel

Mars og april kan være lunefulle måneder. Den ene dagen er vi sikre på at våren har kommet for alvor, og neste dag kan vinteren «slå tilbake» med både kulde og snø.

DEL

Slik Marianne Kasbohm i Revgata på Torstrand i Larvik opplevde i uka før påske. Tirsdag laget vi en reportasje der hun viste fram en spirende hage der alt lå an til hagearbeid i påskeuken, og to dager senere vasset hun i en halv meter snø der et stort bed var gjort klart til å motta planter.

Marianne Kasbohm ble lurt av Kong Vinter

Lett å bli lurt

– Det er vanskelig å være så tålmodig som man bør være på denne tiden. Man kan fort bli lurt når det er varme dager der solen stråler sent på vinteren. Kulda kan like fort komme tilbake, og da kan mye bli ødelagt. Dekk til roser og andre planter som er sarte for frost og la løv og kvister ligge i bedene som isolering en stund ennå. Knopper som har kommet og det som spirer kan lett få «kuldesjokk» og dø, sa hun, og hun fikk altså rett.

Les også: Gammel hage som venter på våren

Mange vil nok likevel bruke påsken til så smått å starte på hagearbeidet, nå som vinteren, i alle fall foreløpig, ser ut til å ha trukket seg tilbake. Når sola varmer, klør vi etter å sette i gang.

Her er noen gode råd

  • Når jorda blir varmere og du rensker opp i rabatter og bed, sørg for at du ikke luker vekk selvsådde ettåringer og stauder.
  • Småplanter av revebjelle og andre planter som har formert seg på egen hånd via frø, kan med fordel flyttes dit du vil ha dem. Flytt planter på litt kjølige dager med overskyet vær hvis du skal plassere dem der det er full sol.
  • Mange steder i landet vil gressplenen være for våt til å gjøre noe med i store deler av april. Når plenen har tørket opp, kan du rake vekk løv som legges på komposten og gi plenen en toppdressing eller gjødsle over. Ikke glem å sende gressklipperen på service.
  • Grav inn kompost eller kugjødsel-kompost for å forbedre dårlig jord. Bruk organisk avfall hvis du har. Gjødsle rabatter og bed.
  • Beskjær eple, pære, plomme, kirsebær og bærbusker. Helt til knoppsprett er dette en fin jobb.
  • Lag en samplanting eller mange til trappa. Planter som tåler en overraskende vinternatt er: løkblomster (narsisser er ekstra tøffe), stemorsfioler, både store og småblomstrede sorter, ranunkler, juleroser og tusenfryd.
  • Dekk alltid grønne planter som barlind og rododendron, men også roser, med sekkestrie eller liknende. La den ligge til telen har gått. Vi gjør dette for å unngå solsviing.
  • Når snøen forsvinner er det lurt å dekke til områder du skal beplante (eller så på) med aviser, tykk duk, plast e.l. for å holde ugress vekk inntil plante/såtidspunktet kommer.
  • Start ugresskampen. Så snart snøen går, er plantene som frødde seg i høst i full gang.
  • Mange sommerblomster må sås nå: Lobelia, blåkorg (Ageratum), tagetes, praktsalvie, petunia, sølvkrans, klokkeranke (Cobea scandens). Også en del grønnsaker er det på tide å så nå: Purreløk, tomat, blomkål, brokkoli og hodekål og knollselleri.

Vent med dette:

  • Rydde i staudebedene. Klare dager gir kalde netter. Lave temperaturer kan skade ny vekst.
  • Rake. Så lenge plenen er bløt og våt bør du tråkke minst mulig på den.
  • Gjødsle. Når plantene vokser trenger de næring, ikke før.

Kilde: Det norske Hagelaget

Artikkeltags