Denne planten vil staten utrydde. Men nam-nam-nam, for en nydelig pai du kan lage av den!

MINNER OM ASPARGES: Skuddene fra parkslireknen vokser som et uvær. De kan være litt vanskelige å se i rotet etter fjorårets plantestengler. Knekk dem av eller bruk en kniv eller saks når du høster dem.

MINNER OM ASPARGES: Skuddene fra parkslireknen vokser som et uvær. De kan være litt vanskelige å se i rotet etter fjorårets plantestengler. Knekk dem av eller bruk en kniv eller saks når du høster dem. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Den beste løsningen på et av Norges mest forhatte ugress er å blande den med sukker – og spise deg mett og glad!

DEL

(Tønsbergs Blad) Den er hageeieres store skrekk. Norske myndigheter har forbudt hele planten og ført den opp på sin botaniske svarteliste. Men visste du at du kan spise opp hele problemet?

Se våre enkle og gode oppskrifter i bunnen av saken.

Nesten som asparges

Akkurat nå ser parkslireknen som en haug med tørre pinner. Etter at den høyreiste bambuslignende planten visner om høsten, står de tørre stumpene som et sår i øyet i veikanten, bak uthuset eller i hagen. 

Men ser du nøye etter, kommer de myke skuddene listene opp av jorda mellom alt det tørre. De vokser rett opp av jorda som de reneste asparges-etterligningene. Og selv om rotskuddene er myke og gode, tar de ikke fem øre for å sprenge seg rett opp gjennom asfalten hvis den først får lyst.

Ikke lenge etter er de høyreiste stenglene fulle av grønne blader. Etter en stund blomstrer de med små hvite blomster, før de visner ned og alt bare blir sorgen igjen.

ET SÅR I HAGEN: Vissen parkslirekne ser slik ut når den har kommet seg gjennom vinteren. Virkelig ikke et syn for øyet. Men innimellom det brune her, finner du virkelige skatter for gane og mage!

ET SÅR I HAGEN: Vissen parkslirekne ser slik ut når den har kommet seg gjennom vinteren. Virkelig ikke et syn for øyet. Men innimellom det brune her, finner du virkelige skatter for gane og mage! Foto:

Slå til nå!

Derfor må du slå til nå! Det er nå du kan høste de myke, rødgrønne spettete skuddene. Skrell dem og bruk dem til alt du bruker rabarbra til. Syltetøy, pai, grøt.

Eller bare dypp de hule rørene i sukker – og nyt tanken på din barndoms sureste hagenytelse. I Østen brukes den også som en grønnsak, kokes eller wokes til kjøtt og fisk.

Parkslireknen er ikke like sur som rabarbraen, så hvis du synes rabarbra lokker fram for mye syrekribling under ørene, er dette er godt alternativ.

KRAFTIG HAGEFIENDE: De er så myke og gode, de første skuddene på den svartelistede parkslireknen. Men de tar over hagen din, og presser seg til og med gjennom asfalten når de vil opp og fram.

KRAFTIG HAGEFIENDE: De er så myke og gode, de første skuddene på den svartelistede parkslireknen. Men de tar over hagen din, og presser seg til og med gjennom asfalten når de vil opp og fram. Foto:

Japansk ugress

Parkslirekne kalles av noen falsk bambus, på grunn av den utseendemessige likheten. Det botaniske navnet er Fallopia japonica. I  England er det offisielle navnet Japanese knotweed. Japanese som i japansk. Og weed som i ugress. Men på folkemunne kalles den også Japanese rhubarb – japansk rabarbra.

LES OGSÅ: Plantene som gikk fra hageeierens drøm til å bli en skrekk (+)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Men så til oppskriftene, så du kan spise opp problemveksten:

Parkslirekne-smuldrepai

10 stilker parkslirekne (ca. 30 cm lange, evt flere hvis de er kortere)
En liten pakke vaniljekrem eller vaniljesaus (kan sløyfes)
100 gram sukker
100 gram kaldt smør
100 gram hvetemel

Skrell eller vask parkslireknen. Kutt stilkene i småbiter.  Legg dem i en usmurt paiform. Spre vaniljekremen/vaniljesausen over. Bland smør, sukker og hvetemel i en egen bolle. Er smøret kaldt nok, blir dette en smuldredeig du strør over. Blir deigen til én stor deigklump, kan du bare plukke den fra hverandre og legge den over frukten.

Stekes på 180 grader i ca. 15 minutter, eller til den er gyllen oppå. (Kan ta 12 minutter, kan ta 25 – det kommer an på ovnen din).

Denne oppskriften funker forresten med alle mulige frukter og bær – nydelig til blåbær, bringebær, epler og alle andre varianter, så klipp eller skriv ut!

PAI PÅ TUR: I helgen var det nydelig vær. Vi testet vår aller første parkslirekne-pai i kveldssola ved Oslofjorden. Både kveldssol ved Oslofjorden og pai med parkslirekne får våre varmeste anbefalinger!

PAI PÅ TUR: I helgen var det nydelig vær. Vi testet vår aller første parkslirekne-pai i kveldssola ved Oslofjorden. Både kveldssol ved Oslofjorden og pai med parkslirekne får våre varmeste anbefalinger! Foto:

Søt parkslirekne-grøt

1 kilo parkslirekne i biter
Saften av en appelsin (kan sløyfes)
150 g sukker (her må du smake deg fram)
0,5 ts kanel
3 ss maisenna utspedd i vann

Kok parkslirekne og appelsinsaft (evt liten skvett vann) til frukten er mør. Rør inn sukker. Ha i kanel og kok videre i tre, fire minutter, før du rører inn maisennablandingen. Deretter må grøten kokes minst ett minutt til, før du heller den i en serveringsbolle og setter til kjøling. Serveres lun eller kald med vaniljeis eller fløtemelk.

PS: Planteforsker Stephen Barlow bor i Trøndelag. Han er en av verdens ledende eksperter på spiselige planter, og har skrevet utfyllende om parkslireknens egenskaper som mat. Denne finner du her. (Ekstern side)

Parkslirekne

■ Busklignende, flerårig plante som vokser raskt og kan bli ca. 2,5 m høy. Fullt utvokste stilker er hule og har et karakteristisk mønster av purpurfargede prikker.

■ De krypende røttene (rhizomene) kan gå så dypt som 3 meter ned i jorda og opp til 7 meter bortover fra morplanten, noe som gjør at planten er svært vanskelig å utrydde når den først har etablert seg.

■ Parkslirekne er en flerårig urt som er hjemmehørende i Asia. Planten ble i 1825 innført til England, og seint på 1800-tallet til Nord-Amerika som eksotisk og dekorativ prydplante i hager. Parkslirekne er også brukt som en jordstabiliserende plante, særlig i kystområder.

■ Parkslirekne tar over området den vokser i, og fortrenger all annen vekst. Den er svartelistet av norske myndigheter.

Kilde: Rolv.no

Disse plantene er svartelistet

  • Rynkerose
  • Kjempebjørnekjeks
  • Tromsøpalme
  • Hagelupin, sandlupin og jærlupin
  • Kjempespringfrø
  • Gullregn og alpegullregn
  • Parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne
  • Grønnpil og skjørpil
  • Berlinerpoppel og balsampoppel
  • Kanadagullris og kjempegullris (høstris)
  • Dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel
  • Alaskakornell
  • Høstberberis
  • Prydstorklokke
  • Sølvarve og filtarve
  • Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak

Kilde: Regjeringen.no

Artikkeltags