Hvem starter opp et privat tilbud til barn og unge, uten å ha et mål om å tjene penger på det?

«Be Sporty» er på vei for fullt. Det svenskeide selskapet skal tilby aktiviteter til barn og unge i Larvik – for en høy pris i forhold til det mange betaler i sine lokale idrettslag i dag.

1.950 kroner for ti uker – med fotball, turn eller dans – er en stiv pris for småbarnsforeldre, uansett om de har ett, to eller tre barn.

I ØP kunne du denne uka lese at idrettslagene i Larvik ikke er bekymret for å få en privat konkurrent, men ønsker selskapet velkommen. Ja, noen valgte til og med å applaudere at flere ønsker å bidra til å få barn og unge i aktivitet.

Det er på grensen til naivt, selv om selskapet selv hevder at de ikke er en trussel for lokale idrettslag. De skal bare være et «et tilbud til allerede eksisterende aktiviteter», og «det er helt opp til hver og en hvor man ønsker å delta».

Når selskapet nå utvider aktiviteten i Norge, burde det likevel vekke bekymring hos frivillige og foreninger, og ikke minst idrettskrets og idrettsforbund. Aktiviteter for barn og unge er viktige, og skal til dels finansieres av at man han har mange medlemmer som betaler og jobber dugnad. I tillegg får man støtte etter hvor mange medlemmer man har.

Færre medlemmer gir mindre penger inn, noe som igjen gir mindre aktivitet. Det er en ganske elementær ond sirkel.

Selskapet Be Sporty AB i nabolandet omsatte for over 40 millioner svenske kroner i 2020, og det var en liten nedgang.

All ære til et selskap som gjør det bra, men hvem starter opp et privat selskap uten et ønske om å tjene penger?

Hvis man tar en kikk inn i regnskapet til Be Sporty AB, kan man summere opp at aksjeeierne i løpet av de ti årene det har eksistert, har tatt ut over åtte millioner svenske kroner i utbytte til egen lomme.

Med stor sannsynlighet er det altså åtte millioner kroner som hardt arbeidende foreldre har betalt inn på vegne av sine håpefulle, som ikke har gått tilbake til lokale lag og foreninger.

Stadig større deler av det norske samfunnet har blitt privatisert og konkurranseutsatt de siste årene. Det er en sunn diskusjon om kommunale tjenester kan gjøres bedre ved å slippe til private. Meningene er delte, uansett hvordan man vrir og vender på det. Noen er dønn imot, andre er for.

Det bør imidlertid ikke være noe å diskutere om det er lurt at private selskaper skal ta fra noe av det beste i det norske samfunnet, den frivilligheten og dugnadsinnsatsen som hvert år legges ned til enorme verdier for det norske samfunnet.

Hva skjer med det lokale tilbudet i Studio Nille hvis mange nok barn velger dans på Be Sporty? Hva skjer med all den innsatsen som er lagt ned i løpet av mange år?

Lag og foreninger i Larvik trenger kanskje ikke å skjelve i buksene på grunn av Be Sporty i 2022, for prisen for ti uker er så drøy for barnefamilier at det kanskje ikke er den største trusselen. Men det er likevel ingen grunn for den lokale idretten til å være så sporty at de ønsker den svenske aktøren velkommen.

I verste fall kan det på sikt bety et dårligere tilbud i den lokale idrettsklubben og til alle de barna med foreldre som ikke har råd til å betale for aktiviteter gjennom Be Sporty. Vi snakker også om de samme barna som skal knytte vennskap og en relasjon, både til hverandre og til sitt lokale idrettslag eller forening. Det er en viktig del av det å vokse opp.

Fotball, dans, turn, speideren, kor, korps og hva det enn måtte være, alle er de viktige i sine nærmiljøer i Larvik og Norge.

Hva skjer den dagen det svenskeide selskapet har fått nok, eller har tjent nok penger fordi det ble en stor suksess? Hva skjer når de trekker seg ut igjen fra Larvik?

Det ville være trist om frivillighetens år i 2022 blir starten på en stor nedtur for lokale og norske lag og foreninger, mens pengene havner på svenske eieres private bankkontoer.