(Avisa Oslo/Romerikes Blad): Vi advarer mot sterke inntrykk. Trenger du hjelp? Hjelpetelefonen til Mental helse er døgnåpen og gratis: 116 123

Gym- og mattelærer Allan Henriksen hadde to ansikter: For familie og venner var han den utadvendte, sosiale gledessprederen og dyrevennen. Alene hjemme i leiligheten i Oslo, slet han etter en langvarig konflikt med Kjellervolla skole i Lillestrøm.

Hva var historien til Allan Henriksen, som tok sitt eget liv under dramatiske omstendigheter 24. mars i år?

1. april 2022: – Jeg ber ikke om beklagelse. Jeg ber om forståelse, leser Karin Pettersborg opp før stemmen brister.

Det har gått en uke siden Allan Henriksen døde, nå formidler moren noen av de siste ordene sønnen skrev til henne.

Hun legger hånden på munnen. Mange titalls mennesker ser mot henne mens hun står oppe på en liten scene på puben Store Stå på Bislett.

Helt fram til dette punktet har alle på minnesamlingen vært stille.

Nå erstattes lydløse tårer av hikst.

Forståelse er vanskelig nå. Allan var jo den morsomme på fest, globetrotteren som stadig vekk utforsket nye land og læreren som brant for fagene sine. Han hadde så mye å leve for, tenker pårørende.

Det er få ord som virker riktig å si, men noen ganger er det enkle vakkert.

Adjø, Allan.

Karin Pettersborg, Allan Henriksens mamma. 1. april 2022

Sønnen hennes Allan var i konflikt med Kjellervolla skole, en ungdomsskole med i underkant av 500 elever sentralt i Lillestrøm. Her jobbet han mellom 2013 og 2020.

Allan dokumenterte siste delen av livet sitt gjennom innlegg på sosiale medier og timelange videoer på YouTube, som har blitt sett tusenvis av ganger.

I over to måneder har Romerikes Blad og Avisa Oslo undersøkt og ettergått påstander ved å lese hundrevis av dokumenter. Vi har snakket med over 60 personer – både de som støttet Allan og de som støttet skolen. Storebror Kevin har også gitt oss full og eksklusiv tilgang til Allans PC, e-post, samt gitt oss en minnepinne med timelange lydopptak, tatt i all hemmelighet. Disse samtalene og dokumentene ønsket Allan at pressen skulle få lytte til og lese.

Allan Henriksen har først og fremst gitt oss tilgang til eksklusivt materiale han mente beviste hans versjon av saken. Vi vet at det har blitt holdt møter vi ikke har lydopptak av.

Dette er første del i en reportasjeserie om Allan Henriksen, som også måtte leve med pedorykter. Det kan du lese mer om i neste artikkel.

Det avgjørende brevet

11. august 2020: – Skal vi ta en prat? spør rektor.

«Ja», svarer Allan.

Samtalen mellom de blir fanget opp på et skjult lydopptak. Deretter kan man høre noen skritt og en dør som lukkes. De neste minuttene får Allan vite at han kommer til å få et varsel om mulig oppsigelse.

Brevet læreren senere åpner inneholder 18 punkter med eksempler på hendelser han har sagt eller gjort. Der står det blant annet at Allan hadde:

  • Sagt på Snapchat at 29 elever i en klasse trengte individuell opplæringsplan (IOP).
  • Sagt ting som «Jeg kan ikke lære dere 1-2-3 hvis dere er helt avskrudd i hodet».
  • Skrevet i en e-post at det ikke var hans jobb å ha en god relasjon med alle elever/foreldre.

Allan erkjente helt eller delvis de tre punktene over, ellers mente både han og Utdanningsforbundet at punktlisten inneholdt mange feil og usannheter, ifølge et rettsdokument.

Ledelsen var uenig.

De understreket at «Listen er ikke uttømmende, men viste for arbeidsgiver med all tydelighet at det ikke er snakk om enkeltstående hendelser, men et grunnleggende elevsyn som ikke kan forsvares».

Kort tid etter fikk Allan sparken. Dette opprørte gymlæreren sterkt. Han opplevde at han hadde hatt et godt forhold til elevene og sa at han hadde gjort mye for skolen.

Dette er tillitsvalgt Ann Hilde Slettvold, samt syv andre kollegaer, enig med Allan i.

Skal det så lite til for å miste jobben? stiller hun og flere av de andre spørsmål om. De og Allan håpet domstolen ville omgjøre oppsigelsen.

– Vi var åtte kollegaer som vitnet for Allan. Ingen kollegaer vitnet mot ham, påpeker en kollega.

Men dommene var enstemmige i både tingretten og lagmannsretten. De var enige med skolen.

«Etter lagmannsrettens oppfatning fremstår Henriksen som ikke-veiledbar, fordi han ikke synes å klare å ta innover seg kritikk og i stedet velger å skylde på barna, foreldrene og sine kollegaer».

Lagmannsretten mente også at Allan hadde en «grunnleggende mangel på forståelse for hvordan en lærer skal opptre overfor sine elever».

Oppsigelsen var gyldig og Høyesterett avviste anken.

Allans versjon

I 2021 sitter Allan inne på soverommet sitt på Lindeberg i Oslo. Bak ham ligger det flere dokumenter i ryddige bunker på sengen. Han trykker på opptaksknappen og ser inn i kameraet mens han innleder:

«Hei, mitt navn er Allan Henriksen og jeg er avskjediget».

I nesten 1,5 time forteller han det han mente skjedde på skolen i Lillestrøm. Totalt publiserer han fem ulike videoer. Tre av dem ligger fortsatt ute.

De er sett 53.000 ganger. Se et klipp fra én av videoene her:

Men Allan fortalte ikke at han hadde fått en ny sjanse, som lærer på Lindeberg skole i Oslo. I en minnebok kommer det fram at mange elever og ledelsen på den nye arbeidsplassen satte pris på ham.

«Det er første gang jeg har hatt det gøy i hver gymtime og det er takket være deg», skriver én elev på Lindeberg skole.

Så hvorfor klarte ikke Allan å legge kampen mot Kjellervolla skole bak seg?

Storebror Kevin Henriksen stilte Allan det spørsmålet flere ganger, men Allan klarte ikke å slippe taket. Slik hadde det alltid vært. Helt fra han var barn.

Den uredde gutten

1980-tallet: Karin Pettersborg kysser sønnen Allan på kinnet. Han er lik henne: En som kan gjøre alt fra å male til å klatre i de høyeste trærne.

Og han står opp for det han tror på. Allan er ikke mer enn fem år når han overbeviser foreldrene om at hunden Taira skal ligge i senga med ham. De er jo bestevenner.

Mens Kevin var mer forsiktig, likte Allan å skinne i rampelyset. På ferier hos familie i England var det Allan som fikk i oppdrag å handle godteri på den lokale kiosken – selv om han var tre år yngre enn Kevin.

– Jeg dyttet ham foran meg, sier Kevin og humrer.

Han husker broren som sprudlende, livsglad og en person med mange venner. Allan var også en som elsket å leke, noe han fikk gjort mye da han ble storebror til Tony som 15-åring.

Men da Allan var 18 år sommeren i 1999 merket mamma Karin at noe var galt. Allan trente mindre enn før og var generelt i dårlig humør.

– Allan, er det noe som feiler deg? spør hun.

– Jeg orker ingen ting, klør og er tørst, svarer Allan.

– Dra til legen! sier moren.

Som sykepleier hadde hun en sterk mistanke om hva som feilet sønnen og det tok ikke lang tid før hun fikk det bekreftet.

Allan hadde Diabetes type 1 – en sykdom som ikke var forenelig med drømmejobbene i politiet eller i Forsvaret. Dermed var fremtidsplanene knust.

– Det var det første harde slaget han fikk i livet. Det var tungt, sier Kevin Henriksen.


Broren var en viktig støttespiller i Allans liv, en som tok diskusjonene om nederlagene og ga råd om hvilke kamper Allan burde ta. Men én av kampene fikk han ikke høre noe om:

Den om at Allan følte seg ensom, deprimert og hadde konkrete planer om å ta livet sitt allerede før han var 18 år, ifølge dokumenter RB/AO har fått innsyn i.

Hjelpetelefoner

Er det akutt fare for at du vil skade deg eller ta livet ditt? Da skal du ringe 113. Nødetaten vil hjelpe deg og bidra til at du får profesjonell hjelp videre.

Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Tankene Allan kjente på sto i kontrast til det han viste familie og venner de neste årene.

De så en livsnyter som hoppet ut i det. Bokstavelig talt.

Allan reiste verden rundt, studerte og søkte lykken som skuespiller og modell i USA.

Han var personen med de mest kreative kostymene på fest ...

og de rareste skjeggfrisyrene.

Han blir beskrevet som «verdens kuleste onkel», inkluderende og omsorgsfull. Og han var ikke redd for å stå opp for det han mente. En kamerat forteller at Allan sa ifra hvis de på en av ferieturene fikk trøbbel med leiebilen eller hotellet.

Rett skulle være rett.

Men i en kladdebok skrev Allan ned tankene sine.

– Jeg fant et dikt nå nylig om at livet var mørkt og vanskelig. Han skrev det i 2004, da han var 23 år, sier mamma Karin.

Den gang studerte Allan Henriksen idrett grunnfag i Bø i Vestfold og Telemark, men mot slutten av året brakk han ankelen i en håndballkamp.

Selv om Allan fortalte at dette var kjipt, virket det som at han gikk videre.

– Jeg sliter med dårlig samvittighet, sier mamma Karin.

Vi sitter inne på puben til Allans onkel på Bislett. Hun bøyer hodet forsiktig mot hendene og drar fingrene lett over en tåre som farer ned kinnet.

– Kunne jeg gjort noe annerledes? spør hun, tar en pause og fortsetter:

– Jeg vet ikke. Hver gang han var hjemme var han alltid blid og glad.

Hun så en ung mann med livet foran seg. Det samme gjorde andre.

Allan var med på Norske Talenter, hadde en birolle i Hotel Cæsar og datet på TV. Og selv om han ikke ble Norges neste Aksel Hennie, fortsatte han rollen som den livsglade og kreative unge mannen, trolig med «ADHD light», sier en kamerat.

Men i 2010 skulle livet hans endre seg.

Ulykken på Ring 3

I 14-tiden torsdag ettermiddag 16. desember 2010 sitter Allan i kø på Ring 3 ved bussholdeplassen Grefsen stasjon.

«Hviiiiin». Allan hører lyden bak seg, vrir hodet mot høyre, men rekker aldri å snu seg.

En varebil treffer Allans bil. Farten er så høy at setet Allan sitter i knekker.

Senere får Allan en hevelse i nakken. Han sier det kjennes ut som å bli stukket med små kniver. Smertene gjør at han begynner å slite med søvnen.

Dette kom på toppen av tomheten han følte på denne tiden. Allan slet med moderat depresjon i månedene før ulykken og oppsøkte også hjelp ytterligere tre ganger mellom 2011 og 2017, ifølge rettsdokumenter fra erstatningssaken etter bilulykken.

Men Allan har også uttrykt overfor familien at livet i perioder var bedre og at han lærte seg å håndtere tankene selv. Spesielt etter at han ble ferdig med masteren i idrettspsykologi og et årsstudium i PPU (praktisk pedagogisk utdannelse) i 2013.

– Det var nok en opptur å få jobben på Kjellervolla skole, sier Kevin Henriksen.

Vi står utenfor ungdomsskolen.

Kevin ser arbeidsplassen Allan snakket så mye om. Jobben han mistet etter sju år.

Hyllet og omstridt

Flere elever beskriver Allan som «blid», «opptatt av mestring» og «flink i én-til-én-samtaler» – en som brydde seg om elevene. Mens det ofte var fotball i andres timer, hadde Allan rumpeldunk, parkour og han arrangerte overnattingstur.

Han tok også initiativ til å lage et treningsrom, slik at elever som ikke kunne bli med i ordinær undervisning kunne delta på andre måter.

Men opp gjennom årene skjedde det flere ting som preget gymlæreren.

Jula 2015 ble Allan hentet i ambulanse. Han var overarbeidet. Året etter ble han 50 prosent sykmeldt på grunn av nakkeskaden.

20 møter med Allan

Allan fikk også mange klager, både på karakterer og oppførsel i løpet av årene. Bare siden mars 2019 hadde rektor mottatt klager knyttet til 30 ulike elever.

Disse kom fra elever, foreldre og klassekontakter, forklarte rektor i retten.

Som regel dreide det seg om nedsettende kommentarer til elevene. På et punkt vurderte noen foreldre å lage en underskriftskampanje mot Allan, ifølge tingrettsdommen.

To tidligere elever sier til RB/AO at Allan snakket «nedlatende» til de og fikk de «til å føle seg dumme».

– Det er utrolig trist det som har skjedd, sier én av de tidligere elevene.

Vi sitter i en stor sofa i en kjellerstue i Lillestrøm. Faren sitter ved siden av gutten når han sier:

– Men det som har kommet fram i Allans YouTube-videoer er bare hans versjon.

Rett etter at landet stengte ned i 2020, var eleven med faren på jobb. Allan hadde gitt elevene i oppgave å levere en tekst, noe gutten gjorde.

Men så ringte Allan eleven på Teams, forteller den tidligere eleven og faren.

– Han trodde at jeg var hos en jente i klassen og at jeg hadde juksa, sier gutten.

Gutten skrudde Allan på høyttaler, slik at faren kunne høre hva som ble sagt. Han opplevde at Allan var nedlatende mot sønnen.

– Jeg ble, for å si det pent, møkk sur, sier pappaen fra Lillestrøm.

Gikk gjennom mye

Ledelsen mente situasjonen rundt Allan eskalerte i 2019 og 2020. Da skjedde det mye i skolelærerens liv. I 2019 sto han i en rettsprosess for å få erstatning etter bilulykken i 2010. Våren 2019 vant han fram, men rettsavgjørelsen ble anket.

Samme sommer dro han til legen og fortalte at han våknet mange ganger hver eneste natt på grunn av nakkesmerter.

Skolen hadde også møter med Allan fra slutten av 2017 om nakkeskaden. På dette tidspunktet hadde Allan vært delvis sykmeldt i ett år. Arbeidsgiver sa at han måtte øke stillingsprosenten, dersom han ønsket å beholde den. Dette er i henhold til norsk lov.

Allan synes at det var tøft. I et møte med Utdanningsforbundet i januar 2018 uttrykte læreren at han ikke følte seg ønsket av ledelsen. Så la han til:

«Om denne ledelsen fortsetter synes jeg det er særdeles vanskelig å dra tilbake dit og fortsette der med et smil om munnen, undervise elever og late som alt er bra. For det er det ikke. Samtidig er det en påkjenning å bytte skole og danne nye relasjoner. Vi har kjempet for gode relasjoner på Kjellervolla. Det er masse bra kollegaer og elevene har jeg et kjempeforhold til. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre».

Allan økte først til 60 prosent, men det ble stadig holdt nye møter om han kunne trappe opp ytterligere, både i 2019 og 2020. Allan hadde også en uenighet med skolen om han fikk utbetalt nok lønn.

Dette kom i tillegg til klagene fra elever, foreldre, samt konflikten med en kollega. Selv om ledelsen hadde flere møter med Allan hvor de kom med råd, opplevde ikke Allan at han fikk støtte.

Selv var han ofte mutt eller stille i møtene, viser opptakene. Nesten uansett hva ledelsen tok opp – en konflikt, rykter eller oppførsel – hadde Allan ett svar:

Årsaken til konflikten var at han var strengere på karaktersettingen enn flere andre lærere på skolen, ifølge tingrettsdommen.

Allan mente at dette ble et problem når han overtok klasser.

I skjulte lydopptak kommer det fram at Allan spurte om han kunne få beholde klasser han var lærer for i tre år, og i hvert fall slippe å ta over klasser fra lærere som vurderte elevene på en annen måte.

Men det ble ingen endring, ifølge dokumenter, samt tillitsvalgt Ann Hilde Slettvold.

Vi har vært i kontakt med en lærer han sto i konflikt med. Vedkommende ønsker ikke å kommentere denne saken.


Uenighet om relasjoner

Ledelsen snakket ofte om relasjonen Allan hadde med elevene. Han opplevde at den var god. I et møte i 2018 sa han til ledelsen at han hadde det vanskelig, men at elevene gjorde livet bedre.

– Jeg har det kanonbra med elevene. (…) Det er de som får meg hit.

Derfor var Allan provosert over at ledelsen mente det motsatte. Han lurte også på hvorfor ledelsen stadig ga ham nye elevgrupper, hvis de mente at han var dårlig til å bygge relasjoner.

Selv hevdet han å ha 900 elever på seks år, mellom skoleårene 2013/2014 og 2019/2020.

2020 skulle ikke bli noe bedre. Da fikk han sparken fra skolen. Samtidig fikk han beskjed om at han skulle undervise 300 nye elever i 11 ulike klasser i oppsigelsestiden.

Samme høst ble Allan også politianmeldt for å ha filmet elever i gymtimen mens de danset pardans. Dette la han ut på sin private Snapchat-konto. Politiet henla saken, men videoen ble likevel lagt fram som et bevis i oppsigelsessaken.

– Burde snakket til oss på en annen måte

Tilbake til sofaen i Lillestrøm: Gutten ser på faren sin. Han mener at mye hadde vært annerledes dersom Allan snakket til elevene på en annen måte.

Personlig hadde ikke eleven noe imot Allan. Gutten likte ham godt som person – bare ikke som lærer. Eleven husker godt en gang han tilfeldigvis møtte Allan og de ble stående lenge og prate om alt fra bil til frisbeegolf.

I rettsdokumentene står det at noen elever var redd for Allan. Opplevde du det?

– Nei, folk var nok ikke redd for Allan, men vi visste heller ikke hvor vi hadde ham, svarer den tidligere eleven.

Også kollegaer bet seg merke i noen av Allans negative sider.

– Allan skulle alltid ha rett, selv om han hadde feil. Likevel var han godt likt av de aller, aller fleste på skolen – både elever og lærere, sier en tidligere kollega som støttet Allan.

Men ikke alle kjenner seg igjen i bildet av at Allan var kranglete.

– Tvert imot var han veldig profesjonell. Han snakket aldri om konflikten foran oss, sier en kollega.

Flere kollegaer synes det er feil at Allan skulle miste jobben. De føler at Opplæringsloven ikke beskytter lærerne.

– Alle lærere opplever at elever og foreldre er misfornøyde fra tid til annen. Men hvis noen klager til ledelsen er det ikke sikkert vi får vite hvem det gjelder og når hendelsen fant sted, sier en kollega.

Hun forteller at mange lærere ikke lengre tør å irettesette elever som har dårlig oppførsel, i frykt for at det skal få store konsekvenser.

– Opplæringsloven er i endring, men jeg tror resultatet kommer til å bli at det er vi lærere som må endre atferd, sier en annen kollega.

Storebror Kevin Henriksen står i leiligheten til Allan, på Lindeberg i Oslo. På andre siden av E6 lyser IKEA-skiltet opp. 

– Kampen ble ikke bare mot skolen, men etter hvert mot kommunen og hele skole-Norge. Han tok kampen for hele lærerstanden. Det ble på mange måter en livskamp, som han ikke trengte å ta.

Storebror, Kevin Henriksen

Kevin sukker.

Kommunen tilbød Allan et forlik i retten, de ønsket å gi Henriksen en mulighet til å avslutte saken i minnelighet og gå videre i livet, skriver kommunens advokat Stian Mæland.

Men Allan avslo tilbudet.

17. november 2021 klokka 17:13 skriver Allan til tillitsvalgt Ann Hilde Slettvold (klikk på play-knappen):

Allan aksepterte aldri noe forlik og tapte i lagmannsretten.

Ny mulighet

Men selv under rettssakene åpnet det seg en ny dør, for Allan fikk seg en ny jobb som lærer på Lindeberg skole i Oslo høsten 2021. Der ble han fullrost.

Men én dag kom Allan inn på kontoret til rektoren og sa at han ikke orket å jobbe én dag til i skoleverket.

Rektor fortalte Allan hvor fornøyd han og elevene var med ham, men Allan hadde bestemt seg.

«Vi skjønte det ikke da, men nå vet vi hvor han ville», sa rektor i talen til elever og ansatte, som vi har fått lov til å sitere fra.

For da høyesterett avviste klagen tidlig i mars 2022, orket ikke 40-åringen mer.

Allan ønsket ikke å være til bry og brukte de siste ukene i livet på å forberede sin egen bortgang, til minste detalj.

Storebror Kevin ser seg rundt i stua. I det ene hjørnet ligger en overfylt blå IKEA-pose, hvor man kan skimte noen flasker og et maleri. Det ligger også to Ole Brumm-kopper i en hvit potte.

Alt i haugen skal til en god venninne, står det skrevet på en post it-lapp på veggen. Rundt i leiligheten henger det flere titalls slike lapper.

Kevin setter seg ned på et kne og åpner en skuff, som viser seg å være tom. Han har vært i brorens leilighet mange ganger, også etter Allans bortgang. Men å se at broren nøye planla hvem som skulle få hva, har gjort inntrykk.

Kevin reiser seg og viser oss rundt i leiligheten. På TV-bordet ligger det flere A4-ark. Der sto det blant annet skrevet at møbler og bilen var lagt ut for salg og at broren forberedte salget av sin egen leilighet.

Allan ga også Kevin ulike brukernavn og passord.

For å nevne noe.

Se video fra Allan Henriksens leilighet under.

24. mars 2022: Lette skyer dekker deler av den blå himmelen når Allan Henriksen tar opp telefonen og slår inn flere numre: Til TV2, til NRK, til VG. Han er ved Rikshospitalet og ønsker at noen skal komme til sykehuset. Men klokka 12:53 varsler en av reporterne politiet med et hastebudskap:

En mann ønsker å ta livet av seg.

Etter at Allan har ringt mediene, går han inn karuselldøren, gjennom sykehusets store lyse ganger og inn på et pasientrom.

Snart er 15 biler fra nødetatene på stedet. Fra politiet rykker innsatsledelse, ordinære ordenspatruljer, forhandlertjenesten, hundepatrulje og beredskapstroppen – fullt bevæpnet.

De neste minuttene jobber sykehusansatte og politi for å sikre området og forsøke å redde Allans liv. Pressevakt på Oslo universitetssykehus, Anders Bayer, sier det aldri var fare for at andre skulle bli skadet.

– Men det visste vi ikke da, sier han.

Når Allan er inne på pasientrommet tar han opp telefonen på nytt, men denne gangen ringer han noen av sine nærmeste.

Én av dem er Kevin.

Kevin er på vei ut for å trene når han hører telefonen ringe. Mobilen ligger nede i hovedetasjen. Kevin snur og henter den.

«Halla, broder'n», sier Allan før han forteller at det er en nøkkel på vei i posten.

Kevin rynker pannen. «Merkelig», tenker han, men det går ikke lang tid før Allan forteller hvorfor.

Lillebror har tenkt til å ta livet av seg.

Kevin vil kjøpe seg tid, forsøker å få Allan til å tenke på ting han elsker å gjøre, som å reise. Allan sier at han ikke har glede av det lengre. Etter hvert dabber samtalen ut. Så legger Allan på.

Kevin prøver å ringe ham opp igjen, men Allan svarer ikke. Kevin tekster, men meldingene åpnes ikke.

– Jeg følte meg maktesløs, sier Kevin.

Han kontakter også andre i familien. Mamma Karin er på vei til jobben i Stokke når Kevin ringer.

«Jeg har en trist nyhet», innleder Kevin i 13.30-tiden.

«Hæ?» er Karins første reaksjon når hun får vite at Allan skal ta livet sitt. Hun skynder seg til jobben og ringer Rikshospitalet. De ber henne møte opp personlig. Hun hiver seg på sykkelen hjemover før hun haster videre til Oslo.

Halvannen time etter at politiet mottok den første meldingen, har nødetatene kontroll, men helsepersonell fortsetter å kjempe for å redde Allans liv.

Det skal nesten ta 24 timer før de erklærer ham død.

– Jeg får ikke fullrost Rikshospitalet. Vi var oppe med blomster, men de hadde fortjent 1 million. Det var alltid to ansatte inne på rommet med oss, og legen kom fram og tilbake for å se hvordan det gikk. Alle vi møtte var blide, lyttende og tok seg tid til oss. De var helt fantastiske. Det betyr veldig mye, sier Karin.

Fortalte om sine planer

Men døgnet ble hektisk. Allan la ut både en status på Facebook og en video kalt «Min siste video» på YouTube.

Det fikk mange til å bli bekymret.

– Jeg husker ikke hvem jeg pratet med den dagen, men telefonen sto nesten ikke stille, sier Kevin.

Også lillebror Tony så Allans siste video.

– Jeg så at han var sliten, veldig sliten. Jeg kjente ikke igjen broren min. Det er ikke sånn jeg husker ham, og det er ikke sånn jeg kommer til å huske ham, sier Tony.

Hjelpetelefoner

Er det akutt fare for at du vil skade deg eller ta livet ditt? Da skal du ringe 113. Nødetaten vil hjelpe deg og bidra til at du får profesjonell hjelp videre.

Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Sjelden én grunn til at noen tar livet sitt

Forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby har sett videoene til Allan på YouTube. Han oppfordrer folk til å søke hjelp, enten om det er en prat med noen fortrolige nære, eller oppsøke profesjonell hjelp.

Han ber også foreldre og skolen om å snakke med ungdommene.

– Hva er det viktigste å få fram?

– At det sjelden er én ting som er årsaken til at noen tar livet sitt, svarer Walby og utdyper at det ofte er en kombinasjon av en psykisk lidelse, biologiske forhold og en stressfaktor: som å miste jobben, bli tiltalt eller et samlivsbrudd.

– Det typiske selvmordet er det som skjer i dyp fortvilelse hvor man er så nedtrykt og full av angst – og ikke minst og håpløshet – at man ikke ser noen annen utvei.

Å legge ut en video – slik Allan Henriksen har gjort – er derimot uvanlig, ifølge Walby.

– Vi er kjent med at noen tidligere elever har følt på skyld og dårlig samvittighet. Hva vil du si til dem?

– Det er helt normalt. Både fordi selvmord er en sjelden hendelse, og fordi det fører til et voldsomt sjokk. Da stiller mange seg spørsmålet: Hva kunne vært gjort annerledes? Det er spesielt typisk at nære etterlatte som er i et traume leter etter mulige forklaringer. Selv om disse tankene er naturlige å ha, betyr det ikke at de har skyld i det, svarer han og oppfordrer igjen til åpenhet og å søke hjelp.

Allans selvmord utløste sterke følelser, også hos hans beste venner.

Eirik Rasmussen sitter på lokalkaféen på Aurskog senter. – Er du forbannet på Allan?

Ja.

Eirik Rasmussen

Eirik sier at det ikke var lett å komme under huden på Allan.

De to møttes allerede i ungdomsårene på Tjøme i Vestfold, og ble gode venner etter å ha vært på fester, turer og delt mange timer på håndballbanen.

Eirik så den inkluderende siden av Allan. Han som alltid fikk med seg folk. Men han så også de negative sidene. En person som gikk inn i saker med hud og hår.

– Han var sta, sier Eirik.

Han sier kampen mot skolesystemet ble altoppslukende. Det merket også venninnene Christina Johansson og Sylvia Arnesen. På sene kvelder snakket de om uenighetene.

Og ensomheten.


– Hvordan tok han det å tape i retten?

– Han fikk enda mer lyst til å kjempe, i hvert fall etter første tap. Han forsto ikke at det var mulig. Det skulle ikke være mulig, svarer venninnene og fortsetter:

– Etter hvert havnet han i sin egen boble. Vi så ikke endring i personligheten, men han var sliten og lei.

Noe av det siste Allan gjorde før sin død var å anmelde Lillestrøm kommune, noen spesifikke personer på skolen, samt foreldre. Øst politidistrikt har henlagt saken.

Venninnene så at kampen var hard og tæret på.

– Senest i den siste samtalen oppfordret vi ham til å snakke med profesjonelle. Han sa at han hadde prøvd før, men at det ikke hjalp, sier venninnene.

– Ga han på noe tidspunkt uttrykk for at det kunne komme en trist avslutning?

– Etter rettssaken sa han: Da kan jeg ikke jobbe som lærer mer, svarer venninnene.

De prøvde å få ham til å gå videre. Fokusere på gode ting. Som lærerlivet på Lindeberg skole.

Moren Karin Pettersborg sitter inne på puben Store Stå i Oslo.

Det har allerede gått noen uker siden minnesamlingen. Da fikk hun to bøker med bilder og gode ord: Én fra venner og familie og én fra Lindeberg skole.

En tidligere elev har også tegnet til Allan.

– Det betydde mye å lese denne boka, sier mamma Karin om minneboka fra Lindeberg skole.

På flere titalls sider står det skrevet minneord som:

«Jeg er stolt av å være din elev»

«Jeg la merke til at du hadde store krav til oss og det synes jeg var bra. Fordi du så mye i meg, noe jeg selv ikke gjorde.»

«Du har vært en veldig hyggelig, snill, ærlig og hjelpsom person. Jeg savner deg.»

«Du har fått meg til å føle meg normal»

Men én side skiller seg ut.

«Kjære Allan, du får ikke lest dette noen gang, men jeg skriver det allikevel», innledes teksten fra en elev som beskriver at Allan har vært flott og inkluderende mot alle på Lindeberg skole.

«Du har fått meg til å føle meg normal og at jeg kan være med på normale ting», fortsetter eleven.

Karin hviler hånden på bøkene og hjertet hviler også når hun leser ordene. For det er sånn hun husker sin sønn, Allan Henriksen.

Men Allan kjempet også en annen kamp, mot pedofiliryktene. Les mer om det i morgen.

Trenger du noen å snakke med?

Er det akutt fare for at du vil skade deg eller ta livet ditt? Da skal du ringe 113. Nødetaten vil hjelpe deg og bidra til at du får profesjonell hjelp videre.

Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Akutte, men ikke livstruende situasjoner:

Fastlegen din har en øyeblikkelig hjelp-funksjon på dagtid. Fastlegen har informasjon om ulike hjelpetilbud der du bor, og kan bistå med å ta kontakt og sende henvisning der dette er nødvendig, det kan være psykolog eller øvrig behandling i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.

Når problemet ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden, ring lokal legevakt på telefon 116 117.

På legevakten får du kontakt med helsepersonell som er trent på å vurdere alvorlighet og hastegrad på situasjonen. Legevakten har også oversikt over andre relevante tjenester i kommunen som kan hjelpe deg.

For barn og unge:

Her finner du flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

Kilde: Helsenorge

Slik har vi jobbet

Helt siden 24. mars 2022, dagen da lærer Allan Henriksen (40) ved Kjellervolla skole tok sitt eget liv, har Romerikes Blad og Avisa Oslo gjort et dypdykk i Henriksens liv, hans historie og sakene som gjorde at han ikke orket å leve mer.

Det første vi gjorde var å ta kontakt med Henriksens nærmeste familie, som har bidratt til stor åpenhet om Allan Henriksens liv og som har ønsket at alt om Allans liv skal fram i lyset. Dette var noe Allan Henriksen selv ønsket. Før sin bortgang laget han blant annet pressemapper på minnepenner.

RB/AO har fått tilgang til Allan Henriksens private PC, og deriblant hans e-postkonto.

RB/AO har fått tilgang til mange titalls lydopptak skolelæreren gjorde i møter med skoleledelsen.

RB/AO har fått tilgang til både tidligere publiserte videoer fra Allan Henriksen på YouTube, men også videomateriale som tidligere ikke er offentliggjort.

RB/AO har lest tusenvis av sider med rettsdokumenter, møtereferater, lovbestemmelser og andre relevante dokumenter.

RB/AO har søkt innsyn hos og vært i dialog med rettsvesenet, politiet, skoleledelsen i Lillestrøm kommune, Utdanningsforbundet, Rikshospitalet og mange flere.

RB/AO har hatt bakgrunnssamtaler eller intervjuer med mer enn 60 kilder – åpne og anonyme. Vi har snakket med foreldrene til elever under 20 år.

RB/AO har rådet seg med eksperter på selvmord om hvordan vi skal omtale dette.

Før publisering har alle som har uttalt seg lest sitater, og de som har ønsket det har også lest hele saken.