Håp om et bedre 2021 og savnet etter en klem

JULEKLEM: Disse bildene er tatt på Sandefjord lufthavn Torp i 2014. Året 2021 blir trolig året da vi igjen kan klemme hverandre.

JULEKLEM: Disse bildene er tatt på Sandefjord lufthavn Torp i 2014. Året 2021 blir trolig året da vi igjen kan klemme hverandre. Foto:

Av
DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Ta en kikk på bildene over. Hvor mange av dere har savnet å gi noen en klem de siste månedene? Jeg kjenner ingen av menneskene på bildene fra 2014, men de er hentet fra ankomsthallen på en flyplass og ble brukt i en reportasje i ØP i 2014. Det sier litt om det spesielle året når vi knapt husker hvordan det var å klemme noen på den måten.

Det er en uke igjen av 2020. Det er et år vi kanskje gjerne vil glemme, men som vi alltid kommer til å huske. Det er ingen som tror at alt plutselig blir bedre 1.januar, men det er fint å starte et nytt år nå.

«Det var det året det var så bratt» sang Øystein Sunde om året 1965. Mesteparten av 2020 har også vært en eneste, lang motbakke som har vært preget av restriksjoner, anbefalinger og nye ord. Språkrådet kåret årets nyord og det ble selvsagt «koronaen», men det kunne like gjerne blitt «karantene», «smittesporing» eller «flokkimmunitet». Eller «meteren» som ble brukt for å beskrive den avstanden vi burde holde til medmennesker. «Korona-politi» ble brukt på dem som var opptatt av å irritere seg over andre som ikke holdt avstand, sprite hender eller brukte munnbind og nå har vi alle brukt ordet «pandemi» i en eller annen sammenheng. Det ble også året da det ble sett på som farlig og uanstendig å klemme på andre eller håndhilse, da alle skulle på ferie i Norge og flytrafikken stanset helt opp. Og den oppvoksende generasjon kan si «jeg er glad jeg ikke var russ i 2020» og vise til ungdommene som fikk en svært annerledes slutt på videregående enn planlagt.

Det bratteste året hadde likevel alle som ble hardt rammet fordi de mistet noen. Korona tok liv og det førte også til mange hjerteskjærende situasjoner der pårørende ikke kunne besøke syke slektninger. For noen forsvant inntektene da jobbene forsvant, for andre ble 2020 året da de ble permittert eller ble hardt rammet av en konkurs. Ingen kommune slapp unna og selv om det i perioder var påfallende stille her i Larvik, visste vi likevel at det kom tøffere tider. Alle har på en eller annen måte blitt rammet og preget av en helt ny situasjon i året vi snart legger bak oss.

Det har også vært året der vi har fått nye helter. Lærerne som har undervist under svært spesielle forhold, de ansatte i helsetjenestene vår som har utsatt seg selv for smitte ved å jobbe for oss alle, renholderne som sørger for en tryggere hverdag og de ansatte i butikkene som står i frontlinja for at vi skal skaffe oss de varene som er nødvendig. De ansatte i Larvik kommune har også gjort en stor jobb med å informere innbyggerne, spore smitte og passe på beboere på sykehjem. Dere fortjener alle en stor takk for de lyspunktene dere har gitt oss i 2020.

Nå er vi klare for 2021 og jeg innrømmer gjerne at det har gjort godt å kjenne på et snev av optimisme. Da de første bildene fra England kom av folk som nå begynner å få vaksine, kunne man føle gleden. I en podkast fortalte en innbygger i London hvordan fremmede hun møtte i parken nå begynte å smile til hverandre bak maskene. Om kort tid begynner vaksineringen her i Norge også og selv om det fremdeles er noen måneder der vi må regne med restriksjoner, er det fint å føle på optimismen igjen. Kanskje sommeren 2021 kan bli litt mer normal og at vi kan ta opp igjen den sosiale kontakten de fleste av oss har savnet. NRK har tidligere fortalt at vi ligger an til å få 2,5 millioner vaksinedoser innen april. og VG kan fortelle at 500.000 vaksinedoser fra Pfizer vil komme til Norge rett etter nyttår. Det skjer noe! Endelig!

Nå skal vi feire en spesiell jul og vi skal glede oss over alt som er normalt. Det vi likevel gleder oss aller mest til , er å gi hverandre en klem igjen eller reise på besøk til andre akkurat som før. Vi må holde ut litt til, men alt tyder på at det snart blir veldig nye bedre.

Dikteren Olav H. Hauge skrev på 60-tallet et dikt, «Det er den draumen», som mange mener er et av de beste norske, diktene som er gitt ut. Enken hans har tidligere fortalt at Hauge alltid var forsiktig med å legge føringer på hvordan diktene hans skulle tolkes. Jeg syntes det er fint å ta det fram igjen på en spesiell julaften og et spesielt år.

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje – at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at berget skal opna seg,

at kjeldor skal springa –

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Fra alle oss som jobber i ØP: En riktig god jul til dere alle.

LES OGSÅ:

På sporet av en bedre folkehelse

Du kan ikke spise opp kaka og forvente at du fortsatt har en kake

I dag slipper vi til flere stemmer i ØP


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.