Jeg leser med interesse Hatlos artikkel 3.6, «Svar til Melsom, Knutsen og likesinnede».

Der bekrefter han hva hans artikkel av 28.5 indikerte, nemlig hans bekymring for innvandring generelt, og ikke barna i Moria spesielt.

Hatlo anskueliggjør et kjent Frp argument vedrørende farefull flukt over Middelhavet med et skipsforlis. Ja, hans tidligere minister, Listhaug, viste jo med rette hvor farefullt dette er ved å hoppe i havet i overlevelsesdrakt, (!) – men spesielt statsrådsmessig eller respekt for hva flyktningers skjebne kan bli, var det ikke.

Hvem som «tilpasser seg og bidrar i landet vårt» har Hatlo ingen forutsetning for å vite når utgangspunktet for diskusjonen var et fåtall foreldreløse barn i Moria leiren. Det er kun spekulativt og uinteressant i denne sammenhengen. Hvorfor snakker Hatlo og Frp sjelden eller aldri om de mange (fleste) som faktisk blir integrert og nettopp bidrar?

Og hvorvidt de lykkes, har både med menneskers motivasjon og tilrettelegging å gjøre. Mennesker er en ressurs, og jeg tør påstå at de fleste ønsker å bruke sine evner for å skape et verdig liv.

Resten av Hatlos negative visjoner, menneskesyn og forestilling rundt innvandring lar jeg ligge død – der de ligger best.

Det er trist hvis våre politikere har et slikt utgangspunkt i møte med nye landsmenn. I Norge er vi opplært til å vurdere mennesker som individer, snarere enn generalisering via tall i statistikker!

Denne gangen er det snakk om å vise humanitet overfor et fåtall foreldreløse barn i Moria leiren (hvor Hatlo har «35» fra vites ikke da ikke engang Erna Solberg tallfesta dette). En annen forutsetning er at 8–10 andre europeiske nasjoner bidrar.

Vi er heldigvis mange som ønsker å gi disse barna et håp om et bedre liv i Norge til beste for seg sjøl og landet.