Gå til sidens hovedinnhold

Hei, lærer! Liker du meg?

Dagens innlegg er skrevet av Kirvil Strand (45) fra Kvelde. Hun jobber som lærer på Frøy skole og er opptatt av barn og unges oppvekstvillkår, samt et samfunn som ivaretar alle. I dag setter hun søkelyset på første skoledag.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det nærmer seg skolestart igjen, den tiden på året hvor sommerfuglene kribler litt ekstra i magen hos mange av våre yngste medborgere, 6-åringene. Noen gleder seg, andre er litt usikre. Vi kommer ikke utenom at vi også har dem som gruer seg. De fleste av dem kommer fra barnehagen, med status som eldst det siste året. Nå venter det første året på skolen, med status som «ny» og yngst. Det kan være en stor overgang for mange. De er famlende og søkende, i nye og ukjente omgivelser.

De har sine tanker og forventninger til hva de skal gjøre, hva de skal lære, fag, friminutt, de andre elevene, rektor og læreren. Noen av dem har lært seg bokstaver og tall, enkelte har kanskje begynt å lese og skrive litt. Andre er ikke så opptatt av dette ennå, men har en forventning om å lære det på skolen. Noen har venner og kjente i klassen, eller på skolen allerede. Kanskje til og med eldre søsken. Andre har ingen kjente på skolen. Noen av dem har foreldre som gleder seg til å følge opp barnet gjennom skoleløpet. Felles for dem alle er behovet for trygghet. Behovet for å bli sett og anerkjent. Ikke for det de gjør eller presterer, men for den de er!

Vi vet at behovet for trygghet er grunnleggende hos alle mennesker. En god relasjon mellom lærer og elev skaper trygghet. Allerede ved første møte mellom lærer og elev, starter etableringen av relasjonen. Det viser seg at dette møtet og tiden som følger etter, har stor betydning for elevens læring, både i nært og fremtidig skoleløp. Ikke bare tenker vi at det er selvfølgelig og naturlig, men forskning bekrefter at elever lærer bedre av lærere de har en god relasjon til, uavhengig hvor i skoleløpet elevene er. Og flere «bivirkninger» følger med; trivsel og glede, samt positiv innvirkning på elevenes selvfølelse og klassemiljø.

Relasjonen mellom lærer og elev, er utelukkende lærerens ansvar. Det er elevens opplevelse av relasjonen som er avgjørende for kvaliteten, ikke lærerens intensjoner. Det hjelper altså ikke om læreren mener at relasjonen til eleven er god, om ikke eleven opplever det slik. Eleven tolker lærerens ord, stemmeleie, blikk, ansiktsuttrykk, gester og kroppsspråk. Hva sier blikket og øynene til læreren? Hva viser kroppsspråket? Er det læreren sier, det læreren også mener? Vil læreren meg og de andre elevene vel? Kan jeg stole på læreren? Det som avgjør relasjonen, er de følelsene og den stemningen som rører seg i elevens kropp og hode når eleven er sammen med læreren. Men det stopper ikke her!

Eleven er også oppmerksom og sensitiv for hvordan læreren håndterer og leder de andre elevene, og klassen som gruppe. Hvilken stemning og kultur som oppstår i gruppa og klasserommet. Hvordan møter læreren utfordringer og uønsket atferd fra elevene? Hvordan stopper læreren uro og konflikter? Hvordan ser læreren de som er forsiktig og som ikke tør å si noe? Er det rom for å gjøre feil? Er det greit å spørre om hjelp? Er det greit å vise humor? Har læreren gode rutiner og struktur? Hvordan møter læreren ulikhetene hos elevene i klassen? Møtes alle på en rettferdig måte?

Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn i relasjonsbyggingen mellom lærer og elev i skolen. For enkelthetens skyld, men samtidig for å illustrere omfanget og ansvaret, er det fristende å si at; alt læreren bevisst og ubevisst gjør og sier, alle valg læreren tar i samhandling med eleven, er av betydning og gir konsekvenser for relasjonen. Om læreren vil eller ei. I en kort og billedlig setning, beskriver Jan Spurkeland (spesialist i relasjonskompetanse) noe av det viktigste i skolen: «Relasjonen mellom lærer og elev er bærebjelken i læringsarbeidet!»

En vennlig påminnelse, fra en lærer til en annen: Det spiller ingen rolle hvilket klassetrinn eller hvor i skoleløpet du skal undervise. Eller om du jobber i barnehage for den sakens skyld. Relasjonen mellom lærer og elev er like viktig uansett. Behovet for trygghet er som sagt grunnleggende for alle.

Vi skal snart i gang med et nytt skoleår. Vi er heldig, vi har valgt en jobb som gir glede og mening. Vi kan gjøre en forskjell! Jeg gleder meg til å starte på et nytt skoleår, jeg gleder meg til å gå på jobb. Jeg er takknemlig! (Visste du forresten at takknemlighet gir økt lykkefølelse, og styrker relasjonen til andre? Med andre ord: vinn-vinn!)

Dagene på jobb er hektiske, uten tvil. Vi skal balansere fokuset på fag og det sosioemosjonelle. Vi skal imøtekomme krav og forventninger fra skoleeier, skolens ledelse, kollegaer, foreldre, elever og sist, men slettes ikke minst; fra oss selv. Det mangler ikke på oppgaver og gjøremål, det tror jeg vi er enige om. Følelsen av å ikke strekke helt til, har vi nok alle kjent på. Eller at tiden ikke strekker helt til. For tiden den flyr. Men la oss stoppe opp et øyeblikk. Gi oss selv en påminnelse om det viktigste i jobben vår. En påminnelse om å se oss selv utenfra, fra elevens perspektiv.

La oss gå tilbake til overskriften. Dette lille spørsmålet som er så inderlig stort og som rommer så mye. Spørsmålet som eleven stiller oss hver eneste dag, uten å uttale det, uten å skrive det, men bare ved å være til stede. Spørsmålet som kun kan besvares og «måles» av elevens egne følelser. Følelser som oppstår i samspillet mellom eleven og deg (eller meg)! Så lite og så stort: Liker du meg? Trygghet først! Med disse ord til refleksjon og ettertanke, ønsker jeg alle elever, foreldre og kollegaer lykke til med en god og trygg skolestart!

Hva kan du som foreldre bidra med for å gjøre skoledagen trygg og god for barnet ditt?

Som foreldre har du innflytelse på hvordan skoledagen blir for ditt barn. Du kan påvirke trivsel, motivasjon og læring. Du kan styrke relasjoner og klassemiljøet. Det skal ikke så mye til!

For deg som har førsteklassing: Snakk med barnet ditt om hvilke tanker det har om det å begynne på skolen. Vis at du gleder deg, og at du er trygg på at dette kommer til å gå bra. Din trygghet vil smitte over på barnet.

Vær nysgjerrig på skoledagen til barnet ditt. Spør hva de har gjort på skolen. Snakk om hva barnet ditt synes er bra på skolen, er det noe som er utfordrende, snakk om det også. Spør om alle har noen å leke med. Snakk om hva barnet kan gjøre om det ser at noen går alene.

Snakk med klassekameratene og foreldrene deres. Ta deg tid til å prate og bli kjent. Klassemiljøet og relasjoner styrkes av dette.

Ha de praktiske tingene på stell. Send med matpakke og drikke, skiftetøy og klær etter vær. Det skaper trygghet for barnet ditt at alt er på plass.

Snakk positivt om klassekameratene og foreldrene deres. Om du snakker nedsettende eller om du er raus og positiv til andre, kan påvirke hvordan barnet ditt tenker og er mot andre. Om noe er vanskelig, snakk med læreren om det.

Snakk positivt om skolen og lærerne. Det styrker barnets syn på skolen og læreren. Om du er uenig i noe, ta det opp med skolen og læreren, ikke la barnet ditt høre dette.

Vær stolt av barnet ditt, og vis det! Uavhengig av prestasjoner. Det styrker selvfølelsen til barnet ditt.

Kommentarer til denne saken