Gå til sidens hovedinnhold

Hele, faste stillinger krever politisk handling

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er lenge siden vi passerte punktet for diskusjoner om hvorvidt ufrivillig deltid er et problem og hvem det rammer hyppigst. Utstrakt bruk av deltid er en utfordring og det rammer flest kvinner.

Ifølge KS sine offisielle tall for alle ansatte i hele helse-, pleie- og omsorgssektoren er gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71,2 %. Her er det store forskjeller i forhold til utdanningsnivå:

Stillinger u/krav til utdanning: 41,6 % stilling

Stillinger m/krav til fagbrev: 63,7 % stilling

Stillinger m/krav til U/H-utdanning: 82,1 % stilling

Tallene er hentet fra Ingen tid å miste. Rapport fra NIKU og FO 06/20

Vi må skille mellom frivillig og ufrivillig deltid. Vi ønsker selvsagt ikke å tvinge alle til å jobbe 100 %. Alle skal få være en del av arbeidslivet selv om de ikke kan jobbe i full stilling. MEN, når noen sier de ønsker 80 % stilling fordi de ikke greier 100 % arbeidsbelastning med for eksempel tunge løft i sykehjem, er det da alltid frivillig? Begrepene frivillig og ufrivillig deltid kan i så måte være problematisk.

At utstrakt bruk av deltidsstillinger i helse- og sosialsektoren er en utfordring for likestilling mellom kvinner og menn har vi visst i flere tiår, uten at vi har funnet gode løsninger. Dette er med på å forsterke andre skjevheter som for eksempel at kvinner i snitt tjener mindre enn menn. Lavere lønn og deltidsstillinger rammer kvinner på to viktige områder, boligmarkedet og rettferdig pensjon.

Norge er et av verdens mest likestilte land, likevel griper mangelen på likestilling direkte inn i hverdagen vår blant annet når det gjelder muligheten til å kjøpe en bolig. Boligprisene stiger og når kvinner både tjener dårligere og jobber deltid, så kan det bli vanskelig å få kjøpt en bolig. Bankene krever 15 % egenkapital og dokumentasjon på fast inntekt. Det hjelper ikke at man i praksis jobber 100 %, når kun 50 % er fast jobb. Det å ikke komme inn på boligmarkedet får konsekvenser i et livsløpsperspektiv. Å eie sin egen bolig er en av de viktigste investeringene man gjør fram mot pensjonisttilværelsen.

Deltidsarbeid påvirker også pensjonen. Derfor er det viktig at alle har tilgang på fulle stillinger. I mange kvinneyrker er det tunge løft, vold og trusler, underbemanning, ubekvem arbeidstid osv. som gjør at mange rett og slett ikke orker full stilling. Da er det god grunn til å spørre om deltid egentlig er frivillig?

Vi har lenge også hatt en bevissthet rundt at dette skaper utfordringer for tjenestemottakerne. Mange som mottar tjenester må forholde seg til mange flere personer i løpet av en uke, enn det som ville vært nødvendig dersom flere fikk hele stillinger. Heltidsstillinger gir tilstedeværelse og større forutsigbarhet og trygghet for tjenestemottakerne, som igjen gir gevinster i form av økt livskvalitet og gode tjenester. Flere hele stillinger gir tjenestemottakerne færre ansatte å forholde seg til, reduserer

vikarbruk og gir bedre arbeidsmiljø. Dette er viktige faktorer for kvalitet i tjenestene.

Det siste året har også lært oss at utstrakt bruk av deltid er utfordrende i forhold til smittevern. Når folk må jobbe på ulike avdelinger og i ulike kommuner, har det ført til at både ansatte og tjenestemottakere utsettes for unødvendig smitterisiko. En risiko som kunne vært redusert dersom flere hadde full stilling på et arbeidssted.

Utfordringen med ufrivillig deltid kan løses gjennom politisk handling. Finnes viljen?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.