I Norge er det utbredt sosial aksept for å drikke alkohol. Hvor går grensen for hvor mye man kan drikke før folks fysiske helse kan ta skade av alkohol? Hva er forskjellen fra «normalt» konsum til risikodrikking og til problemdrikking? Det handler også om egen helse og om hvordan min drikking er til skade for andre?

Vi registrerer at salg og derved forbruket av alkohol øker i disse Corona tider. Vi vet at økt forbruk gir økte alkoholskader. Det viser all forskning.

Hvem har kunnskap om alkoholens skadevirkninger? De som behandler russkadde i helsevesenet, ser jo konsekvensene av alkohol. Men hvem kan forebygge og være veiledere for folk? Det er vel sannsynlig at fastlegen har en betydning for alle våre helsevalg. Også alkohol. Samtidig som Folkehelseinstituttet gir oss kunnskap også om alkoholens betydning for vår helse.

De som jobber med rusbehandling, vet hvor mange som selv blir syke bare av å leve nær problemdrikkerne. Ikke bare psykisk sykdom, men også somatisk. Derfor er det et stort tankekors at vi snakker så lite om helserisiko og alkohol, men «alle» kjenner helserisikoen ved å røyke. Risikoen ved å røyke er tydelig kommunisert fra helsemyndigheter, og gjentas av helsepersonell og fastleger hver eneste dag. Og det er nok en grunn til at antall røykere er færre enn før. Så oppfordringen bør være at konsekvenser med alkoholbruk bør også bli samtaler, også med og fra din fastlege. Det er et behov for å øke kunnskapen om alkohol og konsekvenser for vår helse. Samtidig så vet vi at kunnskap ikke alltid fører til gode valg. Det gjelder i mange forhold i livene våre.

Internasjonal forskning på alkoholens virkning på vår helse, har de siste 20 år gitt et klarere bilde av sammenhenger mellom sykdom, lidelse og død, enn det som ligger til grunn for mye av gjeldende politikk og helsearbeid i Norge. Fordi det er så vanlig å drikke alkohol, kan det derfor bety mye i et folkehelseperspektiv å styrke kunnskapsgrunnlaget for de valg som blir tatt både av myndigheter, leger og oss personlig.

Noen av konsekvensene for alkoholbruk er, iflg. Norske legers Tidsskrift, at alkohol er underliggende årsak til fra 15 til 20 % av personers innleggelser ved norske sykehus årlig. Altså nær 380 000 personer. Når konsekvensen er så store, må vi begynne å snakke høyt og kunnskapsbasert om dette helseproblemet. Alkohol er årsak til et betydelig antall tapte leveår. I tillegg skaper alkohol en svært dårlig livskvalitet for mange, herunder for barn som vokser opp i hjem hvor det er et alkoholmisbruk. Det handler om mer enn 90 000 barn.

Og det handler ikke om du er en avholdsperson eller ikke. Det handler om å ta noen kunnskapsbaserte valg for å begrense et helseproblem. Det er ikke bare helsevesenet, fastlegen og annet helsepersonell som sitter med nøkkelen til å redusere skadevirkninger av alkohol i samfunnet. Det gjelder også mitt personlige valg.