Sykehus sentraliseres, rehabiliteringsinstitusjoner blir lagt ned og helsetilbudet i Norge blir dårligere. Folk roper høyt om hvor kritisk situasjonen i helsetjeneste våre er. Alt dette skjer på grunn av helseforetaksmodellen som Arbeiderpartiet, Høyre og Frp bestemte at skulle innføres fra 2002. Når skal de forstå at helsepolitikk også må handle om folk, ikke bare penger og system?

Tidligere var sykehusene fylkeskommunenes ansvar. Dette førte til store forskjeller i tilbudet rundt om i landet, og noe måtte gjøres. «Løsningen» ble den såkalte helseforetaksmodellen.

Hva er helseforetaksmodellen undrer du kanskje? Vel, sykehusene blir i dag eid av helseforetak, som igjen blir eid av et regionalt helseforetak, som igjen blir eid av helsedepartementet. Alle helseforetakene skal i prinsippet driftes som private foretak. Alle de ulike helseforetakene har ulike styrer, ofte bestående av 10-12 medlemmer, og ledes gjerne av en styreleder med millionlønn. En god del tjener til og med mer enn statsministeren selv. Dette er folk som ikke står ansvarlig ovenfor folket, og som ikke kan skiftes ut ved valg, i motsetning til politikerne. Dette er helseforetaksmodellen, og den er rett og slett udemokratisk.

Men at helseforetaksmodellen er udemokratisk, er ikke det eneste problemet med denne modellen. Den har nemlig en såkalt stykkprisfinansiering. Det vil si at sykehusene får betalt for hver undersøkelse eller tiltak de gjør. Dårlige pasienter som krever mange undersøkelser er god butikk. Mens friske pasienter som ikke trenger så mange undersøkelser er dårlig butikk. Dette er bakgrunnen for at nedleggelsen av ABC-klinikken i Oslo og årsaken til at pasienter ofte sendes tidlig hjem fra sykehuset. Mange blir også sendt videre til det kommunale helsevesenet, som også er sprengt. Sykehusene våres driftes rett og slett som aksjeselskap, hvor målet er å drive pasientbehandling med overskudd. Hensynet til pasienten kommer i andre rekke.

At helseforetakene driftes som private foretak, gjør at de må spare opp overskudd for å få råd til å gjøre investeringer. Her er nedleggelsen av Ullevål sykehus et grelt eksempel. For Ullevål sykehus ligger under det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Det samme gjør også sykehuset i Vestfold. For å legge ned Ullevål og bygge et nytt storsykehus på Gaustad, må det regionale helseforetaket spare opp penger. Det kan ramme sykehuset i Vestfold, gjennom blant annet kutt, eller at potensielt kommende investeringer i Tønsberg ikke blir noe av.

Heldigvis har regjeringen i Hurdalsplattformen blitt enige om at «vi skal gjennomføre konkrete endringer for å sikre demokratisk forankring i styring av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene». Nå må Kjerkol og Arbeiderpartiet gå aktivt til verks i politikken, og følge opp arbeidsorden fra Hurdalsplattformen om å endre hvordan sykehusene våre blir styrt. Vi må få en mer demokratisk, og mindre kapitalistisk styring av sykehusene våre. I helsepolitikken må folk være viktigere enn penger.