Gå til sidens hovedinnhold

Helsestasjonsdrift og kommunale kutt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Larvik kommune ønsker å satse på barn og unge – og ønsker at helsestasjonen skal tidlig inn, i forhold til problematikk og alder. Dette er helt i tråd med sentrale føringer der nyere forskning presiserer at de fem første årene (inkludert svangerskapet) er avgjørende for en trygg utvikling. Når barn får adekvat omsorg har hjernen gode rammevilkår. Tenk deg det lille barnet i mors mage, babyen i foreldrenes armer: Gjennom omsorgspersonenes tilstedeværelse, stimulering og kjærlighet formes hjernen, høstes og lagres erfaringene og former det barnet som etter hvert skal vokse opp. I starten hjemme sammen med foreldre og søsken, og etter hvert i barnehagen og så i skolen. Og – etter 20–30 år kommer dette mennesket på helsestasjonen igjen – først til jordmor, så til helsesykepleier og lege, denne gangen som mamma eller pappa til et nytt barn, en ny larviksborger.

Helsestasjonen er den eneste offentlige instansen som møter alle barn og foreldre regelmessig, fra svangerskapet og fram til barna begynner i barnehagen – ofte omkring ett års alder. Det er utrolig mange gode og kompetente foreldre, som støtter barna sine i utforskningen og som samtidig er den trygge havna barna kan søke til når de trenger det. Alle foreldre ønsker og vil det beste for barna sine, og de aller fleste av oss har perioder hvor vi strever og synes ting er vanskelige. Det er normalt, og det er muligheter for hjelp og støtte hvis man ønsker og har behov for det. Som nyblitt forelder er man utrolig sårbar og usikker i forhold til den nye situasjonen og den lille babyen som man ennå ikke kjenner. Det kan ta tid å opparbeide tillit slik at foreldre åpner seg og ønsker å ta imot hjelp, derfor er det så viktig at helsestasjonen oppleves som en god arena, med kompetente fagpersoner som er åpen og støttende – og at det er kontinuitet i tjenesten.

Helsesekretæren kjenner alle foreldre som jevnlig kommer innom på helsestasjonen og oppleves som en viktig person som de kjenner igjen, og som kjenner dem. Og når foreldre ringer for å be om time, vet en erfaren helsesekretær at denne familien tåler å vente litt, eller at akkurat denne familien bør få time så raskt som det lar seg gjøre. Og – det er hjelp å få. Kanskje noen samtaler med jordmor eller helsesykepleier er nok, eller man kan henvises til andre tjenester i kommunen, som fysioterapeut, lege, psykolog, eller andre. Det tverrfaglige samarbeidet er godt og det finnes muligheter til mange forskjellige gruppetilbud. «Det trengs en hel landsby til å oppdra et barn», heter et afrikansk ordtak.

Barn og unge vokser opp i hele vår langstrakte kommune, og der familier er, finnes helsestasjoner, barnehager og skoler i rimelig nærhet i lokalsentrene. Sånn har det vært, men kan vi regne med at det kommer til å fortsette slik i framtiden?

Kommunedirektørens forslag til budsjett blir ingen enkelt øvelse for politikerne, det er mange vanskelige prioriteringer som skal tas.

I forrige års budsjett ble det foreslått å halvere budsjettet til «Åpen barnehage», som har vært et godt og viktig lavterskeltilbud i familiesentrene i kommunen. I årets budsjett foreslås det å kutte ned på resten av rammen, slik at «Åpen barnehage» kuttes helt. Dette rammer sårbare foreldre med lite nettverk, og som har funnet støtte i et fellesskap med andre foreldre med barn på samme alder, og med veiledning av pedagog – i et tverrfaglig fellesskap på familiesentrene.

Fagerli Familiesenter som ble åpnet i 2016, ble bygd med tanke på å romme «gamle» Hedrum distrikt (med ca. 90 fødsler pr. år), i tillegg Kvelde helsestasjon (med ca. 25–30 fødsler pr. år). Fra 2018 ble også Svarstad helsestasjon organisatorisk en del av Fagerli familiesenter. Hittil har Kvelde helsestasjon bestått som tilbud til lokalbefolkningen, åpent to dager pr. uke bemannet av helsesykepleier og med lege 4 timer hver annen uke. Jordmortjeneste har de mottatt fra de kommunale tjenestene ved Fagerli familiesenter. Kommunedirektøren foreslår igjen å legge ned helsestasjonen i Kvelde og overføre helsestasjonsdriften til Fagerli familiesenter i sin helhet. En fra Kvelde som jeg snakket med her om dagen sa: «Vi er ikke bortskjemt med busstilbud eller tjenester, vi må ha bil for å bo på et sted som dette.» Nå er det allikevel slik at det selvfølgelig er noen som ikke har egen bil eller tilgang på bil, så det må legges til rette for disse hvis helsestasjonstilbudet skulle bli nedlagt i Kvelde.

Kommunedirektøren foreslår også at Tjølling familiesenter (ca. 100 fødsler pr. år) skal legges ned, og sier at befolkningen skal få de samme tjenestene som i dag ved Fagerli familiesenter. Da må man spørre om følgende: Er Fagerli familiesenter dimensjonert for dobbelt så stor virksomhet som det er i dag? Vil det være plass nok til en fullverdig drift der – med kontorer til flere ansatte, helsestasjonslokaler, grupperom med mer for eksisterende barn/familier fra Hedrum, Kvelde og Tjølling? Om svaret er nei: blir det billigere å utvide/ bygge på på Fagerli enn å beholde eksisterende lokaler i Tjølling? (Innsparingen ved nedleggelse av Tjølling familiesenter er kalkulert til kr 250 000 pr. år.) Det skal sies at lokalene til Tjølling helsestasjon i dag ikke er perfekte, men de er funksjonelle og godt egnet til virksomheten. Det er malt og pusset opp de seneste årene, og beliggenheten og tilgjengeligheten er god, også godt med parkering. Like i nærheten er Tjodalyng barne- og ungdomsskole, SFO på Tjodalyng ligger i tilstøtende bygning til familiesenteret, og det må sies at Tjølling (som fram til 1988 var egen kommune) ville miste en viktig institusjon i bygda hvis familiesenteret forsvant.

De ansatte ville miste det tverrfaglige nettverket som de har i dag, med skoler og barnehager i nærmiljøet. I dag har de også kontakt og samarbeid med kirken/menighetskontoret, som ligger tett ved. Brukerne av tjenesten ville miste den muligheten de har i dag til å stikke innom en tur (lav terskel og åpen dør), hvis helsestasjonen forsvinner fra nærmiljøet. Den offentlige transportordningen er tungvint, det går ikke busser mellom Tjølling og Fagerli, man må i så fall skifte buss i sentrum,- det er tungvint med barnevogn – og tar tid.

Tjøllingvollen er definert som et av kommunens lokalsentre. Det er ikke mye å skryte av der fra før, og det mister mye hvis familiesenteret forsvinner. Det bør bestrebes på å tilføre funksjoner og tjenester heller enn å bygge ned. Skal folk bo og leve ute i distriktene, bør det finnes et minimum av tjenester og tilbud der.

Sentrale myndigheter ser og har sett viktigheten av å forebygge framfor å reparere, og bevilger penger over statsbudsjettet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De utlyser også tiltaksmidler det kan søkes på, men det forutsetter at man kan vise til vekst, ellers går man glipp av disse.

En kan også spørre seg om det blir noe å drifte tjenestene for når kommunedirektøren har realisert økningen av tilskudd til private barnehager innen rammen for tjenesteområdet Oppvekst og kvalifisering og redusert tjenestetilbud Barne- og familietjenester slik som foreslått i budsjettet for 2021 og årene til og med 2024. Det blir vel så lite igjen at det ikke blir nok til salt i grøten engang.

Det er dyrt å være fattig!

Kommentarer til denne saken