Pasientene skal ikke ligge unødig lenge til sengs

Torunn Grinvoll  er pasient- og brukerombud i Vestfold, og spaltist i avisen.

Torunn Grinvoll er pasient- og brukerombud i Vestfold, og spaltist i avisen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er ingen regel som sier hvor mye personell som til enhver tid skal være på jobb og hva slags kompetanse de skal ha. Men her svarer Pasient- og brukerombudet på hva du kan forvente av en sykehjemsplass.

DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Spørsmål: Mor har langtidsplass på et av sykehjemmene i Vestfold. Hva kan vi forvente av den helsehjelpen og pleien mor mottar på sykehjemmet og hva har man rett på som sykehjemspasient?

Ombudet svarer: Vårt kontor får mange henvendelser i løpet av året hvor spørsmålet du stiller tas opp. Lokale medier i flere av Vestfoldbyene har den siste tiden omhandlet spørsmålet om kvalitet på flere av sykehjemmene, bemanning, samt kommunenes håndtering av eventuelle avvik. Så dette er aktuelt for mange.

Du trenger kunnskap

Det er mange syke og eldre som ikke kan bo hjemme og som trenger døgnkontinuerlig tilsyn. Da vil en sykehjemsplass være aktuelt. Man kan ha behov for korttidsplass, rehabiliteringsplass, langtidsplass, eller avlastningsplass for å avlaste nærmeste pårørende for en periode. Du skriver at din mor har langtidsplass, og da har hun med andre ord plass på ubestemt tid. Vi tror det er viktig at sykehjemspasienter og deres pårørende har kunnskap om hva man kan forvente av den helsehjelpen de mottar på sykehjemmet.  

Kø av ferdigbehandlede pasienter, men kommunen har ikke plass 

Pasienter på sykehjem har rett på forsvarlige tjenester. Hva ligger så i forsvarlighetsbegrepet? Kravet om forsvarlige tjenester er et grunnleggende prinsipp i norsk helserett. Kjernen i kravet er at forsvarlig helsehjelp tilsvarer «god praksis». Sykehjemmet skal tilby et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Kommunen skal sikre at det på sykehjemmene arbeider helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse og det skal være nok ansatte på jobb. Det er ingen regel som sier hvor mye personell som til enhver tid skal være på jobb og hva slags kompetanse de skal ha. I henhold til gjeldene lovverk er det vesentlige at de som er på jobb skal kunne overholde sine lovpålagte plikter.

Tjenestene skal være verdige

Som en del av forsvarlighetskravet skal det tilbys verdige tjenester. I henhold til Verdighetsgarantien skal det bl.a. tilrettelegges slik at de eldre får en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Deres privatliv skal respekteres. De eldre skal gis mulighet til selvbestemmelse. De skal sikres ivaretakelse av egenverd, livsførsel og medisinske behov. En pasient som mentalt er i stand til å ta egne valg og forstå konsekvensene av disse (vurdert som samtykkekompetent), skal ikke kunne tvinges til noe de selv ikke samtykker til.

Sykehjem er en helseinstitusjon. Som sykehjemspasient vil man fortsatt ha listeplass hos sin fastlege, men det er sykehjemslegen som har det medisinske ansvaret for pasientene som er på sykehjemmet.

Ber staten vurdere tog-korridorer: – Synd at vi ikke kunne komme til enighet 

Alle skal få enerom

Pasienter på sykehjem skal tilbys en god og tilpasset boform og de skal tilbys enerom. Ved langtidsopphold skal beboerne kunne ta med seg egne møbler og inventar. Maten som serveres på sykehjemmet skal være variert, tilpasset, tilstrekkelig og man skal ha rimelig valgfrihet i forhold til hva som serveres.

Det skal i det hele legges opp til at pasientene skal ha et så normalt liv som mulig. Pasientene skal få mulighet til å ha normal døgnrytme. Pasientene skal ikke ligge unødig lenge til sengs for eksempel på grunn av personalets rutiner. Pasientene skal få mulighet til sosialt samvær, aktiviteter og å komme seg ut. Pasienter skal fritt kunne motta besøk.

Pasienten skal selv få påvirke

Som sykehjemspasient vil din mor ha pasientrettigheter som alle andre pasienter. Hun skal få være med å påvirke og bestemme utformingen av det hun tilbys på sykehjemmet, slik som utformingen av pleieplan, valg av behandlingstiltak, døgnrytme og daglige rutiner. Nærmeste pårørende kan ved pasientens manglende evne, være med å medvirke på vegne av pasienten. Det er viktig å kjenne til at man har rett til informasjon om innholdet i helsehjelpen, slik som medisinering, rehabilitering, ernæring osv. Med pasientens samtykke, skal som hovedregel også nærmeste pårørende gis informasjon, og det kan være aktuelt å be om utskrift av journal osv.

Hvis du ikke er fornøyd med de tjenestene din mor får bør dette tas opp direkte med sykehjemmet.  Vi erfarer at noen synes det er vanskelig si i fra om ting man ikke er tilfreds med. Dette gjelder særlig  for pårørende som er «takknemlige» for sykehjemsplassen, og som nødig vil nødig være «problematiske pårørende». Ombudet mener uansett at det er viktig å gi konstruktive tilbakemeldinger om kvaliteten, og det er naturlig at man følger opp at ens kjære blir ivaretatt på en trygg og god måte. Man har også anledning til å be fylkesmannen vurdere om det gis forsvarlig helsehjelp eller ikke, men vi pleier å råde folk til å først starte med direkte dialog.

Vi legger ved noen lenker til aktuelle forskrifter om dette, se:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1988-11-14-932?q=Sykehjemsforskriften  (eksterne sider)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken