Gå til sidens hovedinnhold

Hiam, Line og Susanne opplevde Morias hjerteløse flyktningmottak. Nå ber de om hjelp fra Larviks innbyggere

Artikkelen er over 1 år gammel

Flere ganger har Hiam Al-chirout, Line Møller og Susanne Sørum vært vitne til den grusomme desperasjonen som rår i flyktningleiren i Moria i Hellas. Nå ber de om hjelp fra lokalbefolkningen for å kunne samle inn så mange skopar som mulig før 1. april.

– Alle slags sko er av interesse. Små, store, slitte, lite brukt. Vi trenger alt, og vi trenger mange.

Hiam Al-chirout står i et lite lokale på gamle Mesterfjellet ungdomsskole. Små barnesko bindes sammen ved hjelp av en tynn garntråd. Det begynner å bli mange sko, og i løpet av én uke har det kommet inn mellom 500 og 600 par.

– Vi er evig takknemlige for hvert eneste bidrag og alle som engasjerer seg for å hjelpe generelt. Jeg vet at skoene kommer fram, til barn og ungdommer som er på flukt. Flere av dem er syrere, noe som gjør situasjonen spesielt sterk for meg. Det trøster meg på en måte, sier hun.

LES OGSÅ: Hiam ser hjembyen bli bombet til ruiner: – Hele verden vender ryggen til

Landsomfattende aksjon

Det blir vanskelig å holde følelsene og tårene i sjakk når hun snakker om sin største hjertesak. Men heldigvis er ikke Hiam alene. Sammen med Line Møller og Susanne Sørum har de kastet seg på «7.500 sko-aksjonen» og står nå i bresjen for mottaket i Larvik.

– Det er jo symbolikk. De 7.500 skoparene representerer hvert barn som trenger hjelp. Dette blir kanskje litt mer konkret enn å samle inn penger. Da får man kanskje et litt annet perspektiv på hvor mange som faktisk er i nød. At det blir litt mer virkelig, sier Line optimistisk.

(saken fortsetter under bildet)

En menneskerett

Damene forteller at aksjonen foregår i hele landet. Et stort antall frivillige har opprettet mottaksstasjoner i hver sin by eller tettsted, helt fra Kirkenes i nord til Mandal i sør. Det gjør Susanne utrolig rørt.

– Fra mange politikeres side opplever jeg ikke noe særlig velvilje, men jeg føler ikke at det gjenspeiler det norske folk. Vi ser jo nå at folk over hele landet bretter opp ermene og har forståelse for at dette er mennesker som deg og meg.

– Vi må huske at å søke asyl er en menneskerett. Når grenser stenges, og mennesker nektes retten til å søke asyl så brytes menneskerettighetene. Det er alvorlig. Vi kan ikke bare stenge grensene og si at dette ikke angår oss. Her må Norge også ta en del av ansvaret, forteller hun ivrig.

(saken fortsetter under bildet)


LES OGSÅ: Ekteparet trodde aldri de skulle returnere til Peru: – Da telefonen ringte, visste vi at vi måtte reise

Verdslige forhold

Helt siden 2015 har Hiam, Line og Susanne engasjert seg for flyktninger og bidratt der de kan og har mulighet. Ved flere anledninger har de også dratt ned til Hellas som frivillige.

– Det er noe helt annet å bare se fotografier derfra. Du får ikke med den følelsen, den håpløsheten, eller lukta. Ingenting av det kommer med på et bilde, fortviler Line.

Noen dager har nesten vært uutholdelig. I løpet av flere døgn, til og med uker, har de bevitnet tusenvis av mennesker som kjemper for livet. Synet har brent seg fast på netthinna og vil bli der for alltid.

– Den første turen min til Lesvos, da jeg tok imot den første båten, er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. Det er en sterk scene jeg aldri glemmer. Folk hyler, de gråter, noen ber. Jeg ville skrike. Det var så mange følelser. Men jeg måtte være sterk, forteller Hiam og knytter hendene opp mot brystet.

(saken fortsetter under bildet)


Selv om dagene kunne bli lange og krevende, selv om Susanne møtte dager der hun helst ville knekke sammen i dusjen der ingen kunne se henne, var det ikke ett eneste sekund hun ønsket seg hjem igjen til Norge.

– Vi kan ikke la mennesker leve under slike uverdige forhold. De blir stua bort som dyr omtrent. Jeg hadde aldri trodd at vi i Europa kunne behandle hverandre sånn. Vi kan ikke vedkjenne oss det. Det kan vi bare ikke.

LES OGSÅ: Lene (40) utløste «Twitter-storm» da hun prøvde å hjelpe ei som trengte penger til mat: – Jeg ville bare hjelpe en person som hadde det vanskelig

Solidaritet og empati

Fristen for å levere inn sko er siste dagen i mars.

1. april skal nemlig alle skoene fra de forskjellige mottakene samles under et arrangement i Oslo. Deretter sendes skoene videre sørover mot Lesvos.

– Det har vært så mange mørke dager. Dette gir meg håp igjen, sier Hiam omringet av skohavet.

– Vi håper både lokalbefolkningen og lokalt næringsliv ønsker å bidra, vise solidaritet og empati. Ta kontakt og avtal tid med oss hvis du har noen skopar du vil gi bort, så skal vi strekke oss langt, avslutter Susanne med et varmt smil.

Kommentarer til denne saken