Gå til sidens hovedinnhold

Historisk rett til å fullføre videregående

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det hjelper ikke at elevene har en rett til å begynne på videregående skole om de ikke har en rett til å fullføre. Og det hjelper ikke å starte på videregående om man ikke har de faglige forutsetningene man trenger for å lykkes. Derfor har regjeringen nå lansert en fullføringsreform for videregående opplæring, så alle elever får en rett til å fullføre og bestå videregående opplæring.

I dag er det altfor mange elever som stanger i systemet. Skolen er ikke godt nok tilpasset den livssituasjonen de er i, og veien til å gi opp blir altfor kort. Elevene ser medelever rase forbi i en fart de ikke klarer og henge med på, mens de selv raser mellom PPT, helsesykepleiere og rådgivere på skolen med håp om at det finnes en løsning. Altfor ofte blir svaret «ikke fullført» på vitnemålet, eller løsningen å droppe ut underveis.

I kullet som gikk ut av videregående i Vestfold og Telemark i 2019 var det nesten 600 av elevene som droppe ut av videregående underveis i utdanningsløpet, og over 300 elever som fullførte tre år uten et vitnemål eller fagbrev i hånda da de var ferdig. Selv om rekordmange elever fullfører og består videregående etter at Høyre kom i regjering er det foresatt over 1000 elever som ikke består videregående her i fylket.

Når hver femte elev i videregående har problemer med å fullføre er det et varsku til hele systemet. Noen trenger rett og slett mer tid og bedre tilpasning enn andre. Da er det et paradoks at retten til videregående som hovedregel bare gjelder i tre år, og at elever som av ulike årsaker ikke klarer å fullføre videregående i løpet av de tre årene mister retten til offentlig utdanning.

I tillegg til at videregående ikke er tilpassede den livssituasjonen elevene er i, er det også altfor mange elever som ikke har de faglige forutsetningene de trenger for å fullføre videregående når de starter. I 2020 var det nesten 400 elever som startet på videregående i Vestfold og Telemark med under 3 i snitt fra ungdomsskolen, og vi er ett av de fylkene i Norge med flest elever som begynner på videregående med svake faglige forutsetninger fra grunnskolen.

Av de 400 elevene som begynte i 2020 kommer gjennomsnittlig bare én av fem til å fullføre videregående på tre år. I dag presses de elevene inn i det samme A4-løpet som elever med bare 5 ere og 6 ere, som har fire ganger så stor sannsynlighet for å lykkes. Det er en illusjon å tro at det fungerer. Derfor trenger vi en videregående som er bedre tilpasset hver enkelt elev, og som gir elevene en reell mulighet til å lykkes.

Høyre har som mål at ni av ti elever skal fullføre og bestå innen 2030. Derfor innfører regjeringen nå en historisk rett til å bestå videregående opplæring, og ikke bare en rett til å starte. For har du ikke vitnemål eller fagbrev i dag er veien inn til en varig tilknytning til arbeidslivet nesten umulig.

Kommentarer til denne saken