Nå har jeg snudd helt om. Jeg har nå fått Bane NOR og politikerne i Sandefjord som mine store forbilder, i deres planlegging av ny jernbanetrasee, fra Stokke til Sandefjord. Tenk det, ifølge Bane NOR selv, så vil vi spare NESTEN 40 sekunder, på denne avstanden, som i dag tar 8–9 minutter, ved å gå inn for deres nye foreslåtte trase. De må jo være et «dream-team», som har kommet fram til en slik lønnsom innsparing. Historisk skal den visstnok også være. Jeg skjønner ikke at jeg kunne mistro dem.

Foran huset mitt har jeg den perfekte gårdsplass, til parkering av bilene. Tenk det, rett ved veien. Men nei, i disse tider må man tenke annerledes, og tenke som mine store forbilder. Jeg, skal ha parkeringsplass bak huset mitt, i stedet. Jeg må lage en bro over huset mitt, for deretter å sprenge en tunnel i fjellet, bak huset, for å komme til den plassen jeg ønsker til gårdsplass. Kjære folk, vi må tenke nytt, skjønner dere. Jeg har omsider skjønt det. Kostnader, da? Pytt, pytt, hvem bryr seg. Hallo?

At det beste turområdet i Sandefjord og Vestfold plutselig får en bro på 600–700 meter i sentrum av seg, blir jo egentlig ganske kult. Uansett hvor vi går, så vil vi høre og se disse lyntogene, som farer av sted med lynets hastighet. Det blir jo en opplevelse i seg selv. Og ikke bare en gang i timen, men hele fire ganger. Hallo? For disse, NESTEN 40 sekundene, må jo spares inn. Viktige sekunder, forstår du vel.

Hvem bryr seg om de gamle, flotte og ærverdige husene nede i Lunden, som skal bli til pinneved? Ikke klag, vi må tenke nytt, forstår dere. Alt skal vekk. Bort med bråtan. Jeg synes nesten synd på Staten, eller rettere sagt Regjeringen. De har jo fått forespeilet seg, at det er eksperter, som bestemmer hvor jernbanen skal gå, og at de også tenker økonomi. Ja, ja, vi kan jo være godtroende noen hver. Her kommer i hvert fall gladnyheten til fremtidens eksperter; Matematikk kan dere bare hoppe over i skolegangen. Her godtas minst 100 prosent regnefeil. Ikke noe problem. Bare ta Fredrikstad, som var kalkulert til å koste 30 milliarder kroner, men er nå oppe i minst 60 milliarder kroner, bare for den jernbane-biten, der borte. Så her i Sandefjord blir kostnadene sikkert 100 milliarder kroner, for den nye traseen. Og, at jernbanestasjonen flyttes ut av byen, så tilgjengeligheten til byen vanskeliggjøres, so what? Hva skal man egentlig i byen å gjøre? Hold dere hjemme, folk. Gå heller en tur i skogen og hør på lyntogene.

Etter, nok en gang, å ha lest boka «Vær positiv, lev lykkelig», har jeg endelig begynt å tenke positivt.

Jeg tror jeg tar meg en togtur til Stokke, for å kose meg med utsikten, ut på de flotte jordene og skogen, mens det fremdeles er mulig. I disse tider, da kollektivtrafikken er på vei ut, får man jo en togvogn nesten for seg selv. Det er rart at utsikt ikke verdsettes. Hvorfor bygge billig når det kan gjøres dyrt? Hvorfor sitte avslappet og nyte naturen på utsiden av togvinduet, når man heller kan få litt spenning i livet, der vi suser i lynets hastighet, langt under bakken, inne i fjell og oppe på broer, med hjertet i halsen? Og, tenk det, vi har spart NESTEN 40 sekunder. Er det ikke fantastisk? Det er nesten ikke til å tro. Den boka, kan faktisk anbefales.