Gå til sidens hovedinnhold

Hold på håpet underveis

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Håp i menneskers liv er en sterk drivkraft når vi snakker om psykisk helse og livskvalitet. Når sykdom og kriser rammer oss så vil håpet og ønsket om at ting skal bli bra stå sterkt i menneskers håndtering av livet.

I mars opplevde vi lock down og isolasjon. Tilværelsen ble snudd opp ned, og mange opplevde endringer i livet sitt som fikk store konsekvenser for det sosiale livet, arbeid, skole og økonomi. Likevel holdt man fast i håpet; bare vi gjør dette nå, så vil det bli bra. Det vil bli bra.

Mange klarte å stå i den vanskelige livssituasjonen der og da, mye fordi håpet og troen på at det vil bli bra var et sterkt budskap fra myndighetene i deres beskrivelser av tiltakene som ble satt i gang.

Så står vi nå ovenfor en «ny» krise, med stigende smittetall og der muligheten for nedstenging igjen truer oss. Kanskje trenger vi nå mer støtte enn noen gang til å holde håpet oppe. Det kan se ut til at samfunnet har fått flere sårbare grupper gjennom pandemien. Flere kjenner på økende uro og utfordringer rundt det å mestre livet sitt. Smitten kommer nærmere og mange er redde og engstelige. De menneskene som var sårbare fra før fått det enda vanskeligere og trenger kanskje enda mer hjelp og støtte. Noen snakker om å «holde ut». Hvor vanskelig den enkelte kan oppleve isolasjon kan handle om flere ting. En ting kan være om informasjonen fra myndighetene, arbeidsplassen og skolen gir mening, for da er det lettere å forstå og akseptere tiltakene. En annen ting kan være tidsaspektet, altså hvor lenge isolasjonstiden varer. Dersom man ser en ende på det, er det lettere å få fram håpet igjen. Isolering kan virke nytteløs dersom det er utydelig hvor lenge det varer eller man har opplevelsen av det ikke nytter.

Mennesker er grunnleggende sosiale og trenger tilhørighet til andre mennesker, og til flokken sin. Per Fugelli beskriver at mennesker kan være en del av mange flokker; familie og venner, både på skolen og i arbeidslivet. Kanskje noen i flokken vår ikke har så mange andre enn kollegaene sine som sine nærpersoner, og det å ha hjemmekontor betyr nærmest total isolasjon. Da bør vi ha gode strategier for å ta vare på hverandre gjennom andre kanaler med fokus på det å ta vare på hverandre. For det er jo det vi gjør når vi møtes i hverdagspraten på jobben; vi ser andre, og vi blir sett.

Håp og drømmer vi har er viktig for å kjenne på god livskvalitet, som igjen henger nøye sammen med psykisk helse. Psykisk helse skapes der livene våre leves og handler om en opplevelse av trivsel i eget liv. I det ligger opplevelsen av å ha det bra, finne glede i aktivitet og arbeid, være en del av relasjoner og mestre belastninger i livet. Å glede seg og se fram til ting er en stor del av livene våre. Hva det er man gleder seg til vil være ulikt, men de aller fleste av oss har ting de ser fram til og ønsker å snakke om og dele med andre. Det kan være opplevelser i form av reiser, sosiale treffpunkt og feiringer. Det som tidligere var selvfølgeligheter, som å dra på jobb og møte kollegaer, ta en kaffe med en venninne, den etterlengtede bryllupsfesten etter bryllupet i februar og julefeiring der slekt og venner møtes i hyggelig lag. Nå blir dette snakket om som noe vi håper at vi skal få til.

Negative følelser forsterkes hos mennesker i isolasjon. Å være alene om tanker og uro kan gi enda store utfordringer. Muligheten for å snakke med noen om det som er vanskelig vil være vesentlig for å håndtere de negative følelsene man sitter med. For å styrke vår handlekraft til veien videre kan vi også ta vare på hverandre gjennom å snakke sammen om hva vi håper og ønsker. Vi kan støtte hverandre i de alternative historiene, de historiene som handler om håp og drømmer i livet vårt. Det kan gi et tilslag av trygghet når vi minner hverandre om de gode tingene som kommer, små og store ting. Konserten, middagen med vennegjengen og turen til Italia som du gledet deg så til, den vil komme igjen. Spør om hva det er den andre liker så godt med akkurat det. Å oppleve noen som interessert og i undring vil kunne skape trygghet i en opplevelse av utrygghet. Trygghet vokser fram når mennesker får mulighet til å snakke om det som er godt og gir glede, og det vil gi rom for et annet fokus i en tilværelse der ting ikke ble som vi trodde og håpet på.

Gi flokken din tilgang til hva du drømmer om, og samtidig være nysgjerrig og undrende til andres håp og lyspunkt fremover.

For tiden går ikke, den kommer. Håp og drømmer kan hjelpe til å holde oss oppe, og vi trenger alle noen å dele disse tankene med. Drømmer kan bli virkelighet, uansett er det ganske fint å dele tanker om disse underveis.

Kommentarer til denne saken