Holder det med 30 institusjonsplasser (inkl.plasser for demente) frem til 2025?

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I utvalget for helse,omsorg og mestring 23.09.20 falt FRP sitt forslag om 200 nye institusjonsplasser med BedreLarvik sin stemme mot resten av utvalgets representanter. BedreLarvik ønsker med dette å forklare hvorfor vi støttet FRP sitt forslag, siden Høyres Øyvind Heyn har måttet forklare hvorfor han med flere stemte mot.

200 plasser er mye og for BedreLarvik behøver det ikke være så mange plasser som bør bygges, men det bør iallfall bygges mer enn 30 plasser de neste 5 årene. Av den grunn stemte vi for Per Manvik(FRP) sitt forslag. Som Heyn så har også BedreLarvik tillit til kommunedirektøren og administrasjonens kunnskapsgrunnlag, men vi tviler likevel på at 30 institusjonsplasser holder for våre eldre frem mot 2025.

I henhold til strategidokumentet 2020-2023, vedtatt av Kommunestyret, så er 20,3% av Larvik sin befolkning over 80 år. De er omfattende tjenestemottakere av hjemmebasert omsorg i Larvik kommune. 20,3% i alderen 67-79 år er også omfattende tjenestemottakere av hjemmebasert omsorg i kommunen.

I strategidokumentet står også følgende faktaopplysninger:

• Larvik kommune har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, og antall eldre vil fordobles innen 2045, samtidig vil innbyggere i arbeidsfør alder ha liten vekst.

• Antall personer med demens øker i årene fremover og bør fanges tidlig opp og møtes med et differensiert tilbud og alternative boformer. Antall personer med alvorlig demens øker. De har behov for omfattende tjenester.

Jeg har sett på vedlegg til rapport 2019:2 "Omsorg 2040: Et verktøy for å framskrive behov for omsorgstjenester på kommunenivå». Den er utarbeidet av Helseøkonomisk analyse AS som Øyvind Heyn også viser til. Der er det oppgitt en figur over demensprevalens i kommunene i perioden 2015-2040, hvor vår region er oppgitt til å ha 30-35 personer med demens per tusen innbyggere i 2040. Dette er hentet ut fra KS sine nettsider. Det er altså kun demente.

I faktiske opplysninger i denne saken er det lagt opp til at forsterket demensavdeling skal øke plassene fra 4 til 7 og at demensomsorgen skal forsterkes i 2021. Forsterket demensavdeling ivaretar de aller sykeste demente pasientene, men vi vet at med høy alder øker også forekomsten av demens og mange eldre bor hjemme i dag med en demensdiagnose.

Disse faktaopplysningene sammen med flere kollegers og egen erfaring som sykepleier i kommunesektoren er nok til at BedreLarvik mener at 30 plasser ikke vil holde på 5 år. Tankene våre går til alle som har måttet vente for lenge på en fast plass eller har måttet kjempe oppover omsorgstrappa for å i det hele tatt kunne søke om en fast plass.

Når man i tillegg ikke vet sikkert hvordan disse plassene blir til, vitner det om altfor dårlig planlegging som skulle vært klart i går. Kommunen har nemlig en plan om å gjøre om noen omsorgsboliger til disse plassene, samt avklare med Sykehuset i Vestfold om de kan overta deres plasser ved det gamle sykehuset i Larvik..

Larvik har som nevnt en befolkning som er eldre enn landsgjennomsnittet og er det da greit at vi bare sitter på gjerdet og venter på alle nasjonale rapporter før vi gjør noe? Vi vet at eldrekraften (=eldrebølgen) bygger seg opp til en kjempetopp, hvor hjemmetjenesten i stor grad server de aller skrøpeligste eldre og slik er gått over til å være sykehjem med få ressurser og stadig mer kompliserte sykehusoppgaver. Så istedet for å drive med å «klatte» med en plass her og der og drive brannslokking, så ønsker BedreLarvik at kommunen bygger flere sykehjemsplasser og stiller seg derfor bak Manvik forslag. Det er bedre å være føre var enn etter snar.

Jeg ønsker å sitere omsorgsforsker Einar Vetvik: «Jeg har lenge ment at kommunene undervurderer behovet for sykehjemsplasser». I artikkelen fra Aftenposten 5/9-17 hvor dette sitatet er hentet fra, så deler også helse-omsorgsminister Bent Høie den samme bekymringen.

Avslutningsvis minner jeg om dette:

Verdighetsgarantien fra 1. januar 2011 er en forskrift om verdighet for eldre mennesker. Der heter det at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. I praksis betyr dette:

• En riktig og forsvarlig boform

• Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider

• Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene

• Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål

• Lindrende behandling og en verdig død

• Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering

• Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen

• Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.