Gå til sidens hovedinnhold

Holdninger vi bør ta på alvor

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg må innrømme at jeg egentlig hadde lyst til å la dette ligge og kaste brevet som dukket opp i postkassa hos oss i ØP. Et brev som selvfølgelig var fra en anonym innsender og som var spekket med tegninger og vers fra Bibelen.

Synd og fortapelse var stikkord, det hele var illustrert med en tegning av fortapelsen og av paradiset. Mennesker på vei til helvete var tegnet og det var skrevet flere advarsler om hva som skulle skje med alle som levde i synd. Eksempler på synd, mener brevskriveren, er abort, seksuell frigjøring, prideparader, homofili og samboerskap som innsenderen mener er et gudsopprør. «Homobevegelsen feier gjennom gatene i sine pride-tog og jubler av sine unaturligheter. De ser ikke stupet der fremme», sto det i trykksaken som havnet på pulten min.

Det er lett å trekke på skuldrene og legge det bort, for retten til å ytre seg har man jo. Den holdningen som kommer fram her er imidlertid ikke noe å le av eller glemme, dette er en dramatisk og farlig holdning som igjen rammer en gruppe mennesker hardt og brutalt. Homofile har kjempet en lang kamp der mange har måtte skjule kjærligheten sin for familien og man kan bare tenke seg hvor tung byrden har vært for mange, ikke minst homofile som samtidig har en tro på Gud. Det å få høre at man lever i synd og derfor er berettiget til et liv i helvete, er en enorm belastning for en ung person som sterkt tror på Gud og frelsen.

Kampen for at homofile og lesbiske skal slippe trakassering, hat og vold, har pågått lenge og den fortsetter. Det er nedslående at man i Norge fremdeles må kjempe en kamp der også trakassering er en del av hverdagen. I andre land i verden risikerer man dødsstraff for å være homofil. Vi har kommet lenger her hjemme, men unge, homofile kristne blir fremdeles skremt med dommedag og fortapelse fordi de elsker det andre mener er «feil person.»

Jeg har stor respekt for alle som har en tro og alle må få leve livene sine som de vil. Jeg har selv en ungdomstid der jeg var en del av en menighet, det var en trygg tilværelse sammen med ledere og medmennesker som ikke brukte tid på å fordømme hvordan andre levde. Jeg tror at det som kommer fram i brevet til ØP tilhører et mindretall og at de som har holdningene stadig blir færre, men dette er for viktig til at vi skal feie det under teppet. Når man går ut med fordømmelse og snakk om helvete, er det ikke lenger en privatsak, men kan føre til stor skade.

Jeg stopper aldri å la meg forundre over behovet noen har for å trykke sine holdninger og meninger nedover ørene på noen som ikke har spurt om råd. For alle som tror på det kristne kjærlighetsbudskapet, kanskje vi heller skal snu debatten og tenke at Jesus kjærlighet til medmennesker gir oss en rollemodell vi kan forsøke å leve etter?

Brevskriveren forstår åpenbart ikke hvordan man bygger et godt samfunn der forpliktende kjærlighet mellom mennesker ikke bare bør være tillatt, men bør oppmuntres.

Kommentarer til denne saken