– Hvis jeg kunne valgt selv, så skulle jeg ønske at jeg ikke var homofil. Men det er sånn jeg er født.

Det sier Leif Erling Øverbø Lie (36). Han synes det er lenge siden barndom og ungdom i Svarstad. Likevel kjennes mange av minnene – både de gode og de vonde – nære.

– Jeg vil gjerne snakke om det å være annerledes enn de fleste, å kjenne seg utenfor. Kanskje det kan hjelpe noen, eller få andre til å tenke mer over hva de sier.

Han mener folk burde skjerpe seg på å stå opp for dem som blir plaget med ord og handlinger.

– Hvorfor er det så mange som sitter og ser på at andre får slengt etter seg vonde ting? Vi må reise oss! Det koster litt å mene noe annet enn gjengen, men gjør det så mye da?

Pride

  • Pride, eller gay pride («homofil stolthet»), er en feiring av skeiv kjærlighet og mangfold.
  • Siden 1980-tallet har pride-feiringene satt sitt preg på norske byer og tettsteder, og gjort det skeive miljøet stadig synligere i det norske samfunnet.
  • En viktig utvikling i pride-feiringene er at det ikke lenger er en fest bare for skeive, men der også majoritetsbefolkningen, næringslivet og det politiske miljøet deltar. Et konkret eksempel på dette er at regnbueflagget vaier fra offentlige bygg og offentlige plasser under pride.
  • Oslo Pride er Norges største og viktigste feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Det er en ti dagers festival fra 18. til 27. juni 2021.
  • Larvik Pride Festival foregår fra fredag 25. til søndag 27. juni, på Bølgen.

(Kilde: snl.no, oslopride.no))

Sønnen til Wenche og Kjell

Leif Erling sitter i hagestua hjemme hos foreldrene, hjelpepleieren Wenche og tømmerhoggeren Kjell. Her er det grønne plener, prestekrager på jordet, stille og rolig. Men rundt ham herjer Golden retrieveren Bob på sju måneder. En svær, glad hund.

Han bor på Fornebu utenfor Oslo, men er ofte hjemme. Livet er bra, til tross for de lange åra, som kjentes som om det ikke handlet om annet enn å komme seg igjennom. Han er blitt siviløkonom og er ansatt i Mesta. Utdannelsen er fra blant annet Høgskolen i Vestfold og University of Stratchlyde i Skottland.

Fikk mange kallenavn

– Det har vært mange kallenavn opp igjennom.

Han ramser opp. De som sa dem tenkte ikke over at orda kanskje skulle huskes et helt liv.

– Homsesønnen til Kjell, for eksempel, sier han, og viker en anelse i blikket.

– Det finnes masse bra folk i Svarstad, og Svarstad er ikke bedre eller verre enn andre steder. Det handler om å vokse opp. Jeg har ikke noe usnakka med dem som sa disse tingene. Vi var barn og ungdom. Kanskje det ble sånn fordi jeg skilte meg litt ut. Mange gutter, selv i dag, syntes det er ubehagelig å ha venner som er homofile. Kanskje de frykter rykter, ikke vet jeg.

Leif Erling var en av dem som kjente seg annerledes. Han hadde noen gode venner og det skjedde mange fine ting, men den grunnleggende følelsen var at han ikke passet inn.

Utviklet pupper

Da andre kom i puberteten, ble han ikke som dem. Endringen fra gutt til ung mann kom seint, og han var ikke ferdig utvokst før i andre klasse på videregående. I tillegg hadde han mannepupper, det som kalles gynekomasti på fagspråket. Det innebærer en godartet forstørrelse av brystvevet hos gutter og menn. Hos mange forsvinner det etter puberteten, men hos andre varer det ved. Leif Erling valgte å operere som voksen. Dermed rettet han ryggen.

– Jeg gikk alltid sånn, sier han, og viser hvordan han lutet seg framover for å skjule brystkassa.

Han er blitt mentalt sterk. Hjemme hadde han to gode og solide foreldre og ei storesøster som kjempet hans sak. Samt flere familiehunder som ga selskap og trøst.

Orket ikke tanken på å være homo

Som barn og ung hadde han ingen stor bevissthet rundt at han likte gutter.

– Jeg sa aldri fra hjemme om at det ikke var greit på skolen. Jeg orket lissom ikke det, jeg måtte ha et sted hvor alt var som vanlig. Det var så mange ting, jeg orket ikke tanken på at jeg skulle være homofil i tillegg. Jeg begynte på videregående med minus i selvtillit.

Videregående ble utfordrende, og særlig det første året tenkte han ofte på å slutte. Men da han nevnte det hjemme, var beskjeden tydelig: Dette var en tid han bare måtte komme igjennom.

LES OGSÅ: Amund (33) i gang med filmprosjekt – nå i ny rolle: – Gjett om dette var perfekt

Den røde jakka

Nylig kom et minne friskt tilbake. Leif Erling har alltid likt å synge, men holdt talentet helt for seg selv fram til han var 30 år gammel. Etter hvert begynte han å synge for familie og venner, og han har sunget i et par begravelser og bryllup. De siste åra har han tatt utdanning ved musikkskolen Complete Vocal Institute i København. Der gjorde han en innspilling av Dolly Partons «Coat of Many Colors».

– Den sangen rørte meg så veldig, uten at jeg helt kunne forstå det, sier han.

Så plutselig kom tanken på ei rød vinterjakke, kjøpt til halv pris på Nordbyen på slutten av 1990-tallet.

– Den gangen hadde vi bare ei jakke per sesong, og jeg hadde vokst ut av min gamle. Det var ikke så mye penger ekstra, så jeg ville ikke det skulle koste mer enn nødvendig. Jeg syntes den røde jakka var veldig fin og gledet meg til å bruke den. På skolen så var det ikke mange som sa noe. I andre time hadde vi gym. Jeg tror vi spilte hjørnefotball, husker i hvert fall at jeg sto i det innerste hjørnet i gymsalen da to i klassen kom bort og begynte å le. «Nå ser du endelig ut som en jente Leffe, med den nye rosa vinterjakka, det eneste du mangler er en BH siden du har fått pupper».

Stolt av moren sin

Dolly Parton synger om moren som sydde en frakk til henne av stoff i ulike farger, og at hun brukte den med stolthet. Til tross for hva andre mente. Det samme gjorde Leif Erling.

– Jeg bestemte meg for å eie den jakka, og brukte den så lenge den passet. Jeg valgte å se på meg selv om rik, ikke på penger, men rik på kjærlighet. Det gjorde meg sterk, og jeg så opp til mamma som brukte den samme blå jakka gjennom hele barndommen min, men brukte den som det var den fineste jakken i verden.

Har du lyst til å høre Leif Erling synge «Coat of Many Colors»? Klikk her.

Ønsket seg et vanlig liv

Gjennom oppveksten spurte både moren og bestemoren flere ganger om han var homofil. Han ble forsikret om at i så fall, så var det helt greit. Men han benektet, gang etter gang. Også da han kom hjem med skribleriene «Leif Erling er homo!» på skolebøkene.

– Det var en fin tanke å få den normale pakka med kone og barn. Men jeg er ingen skuespiller. Jeg kunne ikke leve med meg selv hvis jeg skulle brukt mange år av andre menneskers liv til å forestille noe jeg ikke var.

Så, en søndag i 2011 satt han ved middagsbordet sammen med foreldrene. Han fortalte at han ikke kom til å skaffe dem barnebarn og hvorfor. Det var ingen bombe, de kjente sønnen sin.

– Mamma sa det var helt greit. Pappa sa at nå fikk han kjøre seg en liten tur, men det ble det ikke noe av. Det er viktig å ha foreldre som godtar deg for den du er, det er en stor ting. Å skulle fortelle dette var så privat, men jeg skulle ønske jeg hadde sagt det tidligere. Livet går så fort.


Gleder seg til Pride

Juni er pride-måneden, og denne helgen skal Leif Erling feire Oslo Pride. Han er ikke av dem som tar på perlekjeder eller boa. Leif Erling er en nøktern kar fra bygda som stiller i helt vanlige klær.

– Jeg kler meg ikke ut og flagger ikke. Jeg er meg, sånn som jeg er. Jeg har også hatt mange fordommer, og er ikke perfekt. Lenge tenkte jeg at utesteder for homofile og skeive dager var for dem som var veldig homofile, sier han og legger trykket på det nest siste ordet.

– Men så viste det seg at den eneste som gikk glipp av noe, det var meg. Skeive dager er veldig moro, det er masse tull og masse glade folk. Noen har inntrykk av at homofile er en slags sekt. Men pride redder jo faktisk liv, noen kunne ha gått til grunne som mennesker ellers.

Han skjønner at noen kan oppleve både pride og skeive dager som ubehagelig, men fastslår at det ikke plager eller skader noen.

– At noe er vanskelig å forstå betyr ikke nødvendigvis at det er feil eller galt, sier Leif Erling Øverbø Lie.