Den høna som legger det dyreste egget noen vil kjøpe, blir prisen på alle eggene. Hvis noen få rike vil lage omelett, kan det således føre til at svært mange andre ikke får råd til å kjøpe de eggene de trenger. Så dette er åpenbart urimelig, men det er slik strømprisen etter sigende fastsettes på kraftbørsen.

Økonomiske modeller bygger på forutsetninger som må foreligge i markedet (for eksempel at alle aktørene er likeverdige mht. makt, ressurser, informasjon, valgfrihet, rasjonalitet og interesser), men det gjør de sjelden. Når mange økonomer støtter en modell, kan det bety at de bare dyrker «den konvensjonelle visdom», som økonomen John K. Galbraith advarte om for lenge siden.

Selv om modellen likevel skulle virke i (økonomi-) teorien, viser erfaringene fra den senere tid at den ikke virker i praksis. Konsekvensene for «vanlige folk», personer og bedrifter, er for drastiske. Når vanlige folk sliter i dag, og ikke ser fordelerer av dette systemet, loves de fordeler av det en gang i fjern framtid, i et neste liv.

Dette er nyklassisk teori – også kalt mainstream økonomi, har nærmest fått monopol på vår økonomisk tenkning. Den har blitt vår tids konvensjonelle visdom og er langt fra politisk nøytral.

Vi har fått et økonomisk system som tærer på livsgrunnlaget vårt fordi naturen alltid trekker det korteste strået. Det er et system som leder til enorme ulikhet – mellom fattige og rik, mellom sør og nord. Vi blir sjeldent fortalt at ved siden av nyklassisk teori, finnes det feministisk økonomi, marxistisk økonomi, økologisk økonomi, institusjonell økonomi og moderne pengeteori m.m. som kan utvide vår tenkning om økonomi og den verden vi faktisk lever i. Noe som nå åpenbart er helt nødvendig.