(Nettavisen) På slutten av 1970-tallet og i starten av 1980-tallet var inflasjonen høy.

Prisstigningen fra 1978 til 1988 var 124 prosent, viser statistikk fra SSB. Også rentene var høye, opp mot 15 prosent på det meste, i deler av denne perioden.

Til sammenlikning steg prisene med bare 26,4 prosent fra januar 2012 til januar 2022, og i i tiåret fra 2000 til 2010 med snaue 22 prosent. I alle disse årene har rentene vært lave, og arbeidstakerne har sjelden fått mer enn 2-2,5 i årlig lønnsøkning.

I 2022 vil prisene stige betraktelig mer enn de har gjort på mange år. Norges Bank setter rentene opp hurtigere og kraftigere for å dempe inflasjonen, og folk med store boliglån må belage seg på langt høyere utgifter for å betale ned på lånet.

Gisle James Natvik, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, mener imidlertid effekten av inflasjonen ikke trenger å være så negativ for privatøkonomien som man kan få inntrykk av:

– Folk har glemt litt hva inflasjon er, når de snakker om renteendringer og at det går så ille for dem som har gjeld. Så lenge renta øker mindre enn inflasjonen, er dette gode nyheter, fordi gjelda blir mindre verdt, sier Natvik til Nettavisen.

- Gull for studenter

Særlig for unge studenter er høy inflasjon et stort gode, mener Natvik:

– På litt sikt er dette gull for studenter med lån akkurat nå. Siden varer og tjenester blir dyrere, kan studenter få dårligere råd på kort sikt, og det er dumt. Men de blir veldig mye rikere på lang sikt av inflasjonen.

Realverdien av lånet en student tar opp i høst vil skrumpe inn raskt, selv om likviditeten blir dårligere akkurat her og nå, påpeker Natvik:

- Studielån har til og med rentefritak under studietiden! Så studentene vil se at realverdien av lånebeløpene de tar opp vil bli spist opp raskt av inflasjonen.

Sparepengene skrumper inn

På samme måte som inflasjonen gjør gjelda mindre verdt, vil sparepengene tape verdi, fordi du rett og slett får mindre for pengene når prisveksten er høy, poengterer økonomiprofessoren.

– Det er ikke kronebeløpet på lønna som er viktig for deg, men lønna i forhold til prisnivået. Slik er det med gjeld og sparepenger også. Inflasjon er gode nyheter for dem som har gjeld, og dårlig nytt for dem som har sparepenger. Så dette er en klar fordel for de unge som har nettopp har kjøpt bolig, og en klar ulempe for pensjonister med penger på sparekontoen.

– Men dette forutsetter vel at lønnsveksten til de unge følger inflasjonen?

– Det gjør det. Men at reallønna faller er et litt annet fenomen enn inflasjon. Reallønn drives over tid av produktivitet og konkurranse i arbeidsmarkedet. Når prisnivået stiger, så tas dette gjerne inn i lønnsoppgjør slik at lønningene i kroner stiger mer enn ved lav inflasjon. Lønna vil stige mer framover på grunn av den høye inflasjonen, det er jeg ganske sikker på.

- Kaka har blitt mindre

Det er imidlertid ikke en naturlov at lønna følger prisveksten, understreker Natvik:

– Nå har vi økt ressursknapphet, og vi har hatt en pandemi som vanskeliggjør verdiskaping. Krig i Europa suger ressurser og ødelegger for handel, og vi har fått energikrise. Så knapphet på ressurser vanskeliggjør verdiskaping. Produktiviteten har gått ned, kaka har blitt mindre. Privatpersoner må regne med mindre kjøpekraft og bedriftene får lavere avkastning. Tapene må bæres av noen, men dette er et annet fenomen enn inflasjon.

Lavere produktivitet kunne i teorien ha ført til kutt i lønna målt i kroner, men i stedet for at tapet tas på den måten, får man prisøkninger, påpeker økonomen:

– Typisk begynner prisene å øke, og så justeres reallønna ned på den måten. Fall i reallønn på grunn av lavere produktivitet kan ikke løses med pengepolitikk. Og i tillegg til pandemi og krig har vi en økende økonomisk konflikt med Kina - demper vi handelen med Kina, får det nye økonomiske konsekvenser. Ting blir dyrere av dårligere tilgang på ressurser, og noen bedrifter flytter hjem sin produksjon, som også vil føre til økte priser.

- Den med gjeld er vinneren

Men forholdet mellom gjeld og inflasjon er ikke berørt av reallønnen, understreker Natvik. Og selv om lønna vokser mindre enn inflasjonen, vil den vokse mer enn om det ikke var inflasjon, påpeker han:

– Realøkonomien bestemmer reallønna, og lavere produktivitet betyr lavere reallønn. Men sammenligner du to lønnsmottakere, der den ene har mye gjeld og den andre mye sparepenger, er det den med gjelden som kommer best ut av det. Realverdien av gjelden faller på grunn av inflasjonen, mens sparepengene blir mindre verdt av samme årsak. Så vi får en omfordeling fra dem som har sparepenger til dem som har gjeld.

– Men hva bør folk med høy gjeld gjøre - renta stiger, så kostnadene øker uavhengig av lønnsveksten og selv om verdien av gjelda minsker?

– Det er rasjonelt å betale mindre i avdrag. Du sparer i praksis mer på grunn av inflasjon - realinntekten blir mindre verdt, men samtidig faller realverdien av gjelda - da sparer du uten å tenke på det. Da er det helt logisk å betale mindre avdrag, eller til og med refinansiere og låne litt mer.

Mer bekymret enn nødvendig

Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand Bank, slutter seg til at gjelden blir mindre verdt, selv om rådgivere som henne selv ikke har hatt positive sider ved inflasjon fremst i tankene når de skal rådgi om økte priser og renter:

– Det er riktig. Verdien på penger blir mindre, så det er den fin ting for mange med boliglån. Men med økte renter og økte priser, er det mange som kjenner på presset i økonomien. Og da er kanskje at man har nok til betale regningene viktigere enn at verdien av gjelden faller.

Også Tvetenstrand anslår at lønna stort sett vil følge prisveksten, selv om det kan bli et etterslep akkurat i år:

– Som regel vil lønningene følge prisveksten over tid. Mange unge har ikke opplevd noe annet enn det kunstig lave rentenivået. Så de vet helt ikke hvordan dette blir, og bekymrer seg kanskje også unødvendig. Men de som har fått lån har jo hatt en tøff stresstest på at de kan tåle høyere renteoppgang enn de sannsynligvis får.

Det kan likevel bli nødvendig å stramme inn litt, mener forbrukerøkonomen:

– Mange har kanskje brukt mer enn de egentlig har råd til og kan kutte i forbruket uansett. Men det er ikke helsvart. Matprisene, for eksempel, har økt veldig nå, men vanligvis faller de litt utover høsten og vinteren, så de går kanskje litt ned de neste månedene, sier Cecilie Tvetenstrand.