Gå til sidens hovedinnhold

Høyesterett åpner EØS-debatten

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi står foran en åpen EØS-debatt som kan ende med at en ny norsk regjering velger å si opp EØS-avtalen. Det skremmer ja-sida så mye at de allerede er i ferd med å forlate det synkende skipet, og håpe på en omkamp om det etterlengta EU-medlemskapet.

I februar gikk det sjokkbølger gjennom regjeringsapparatet og kommentariatet i Norge. Da avgjorde Høyesterett at organisasjonen Nei til EU er i sin fulle rett til å saksøke staten v/Stortinget på grunn av Stortingets behandling av EU-lovverk via EØS-avtalen.

I årevis har Stortinget vedtatt å omgjøre EU-lover til norsk lov ved hjelp av § 26 i Grunnloven. Den krever kun enkelt flertall for å vedta slike lover. Vi på nei-sida har ved flere anledninger påpekt at dette kan være grunnlovsstridig, da avgivelse av suverenitet til en fremmed makt i følge Grunnloven krever ¾ flertall, dvs. bruk av Grunnlovens § 115. Alle som kan regne vil skjønne at dette hadde gitt nei-partiene på Stortinget – SV, SP og Rødt – makt til å bruke EØS-avtalens veto-klausul mot denne typen lover. Derfor har ja-partiene bevilga seg retten til å vedta dem ved hjelp av § 26.

Den konkrete saken som Nei til EU vil saksøke Stortinget på, er overføring av makt til EUs energibyrå ACER. En sak som var meget kontroversiell i 2018, som splitta Arbeiderpartiet, men som endte med at AP slutta seg til regjeringspartiene (inklusive FrP men uten KrF) og brukte § 26. EUs 3.energimarkedspakke ble vedtatt, og tilslutning til ACER med den. Nei til EUs saksanlegg er altså et krav om at vedtaket må omstøtes, og behandles på nytt – og da etter § 115, altså med krav om ¾ flertall. Hvis Nei til EU får medhold i dette, vil Norge for første gang gå ut av et vedtak og ut av vedtatt EU-lovgivning. Det vil være et «politisk jordskjelv».

Ikke nok med det. Før jul fikk SV, AP og SP i transportkomiteen på Stortinget med seg Frp på å be Høyesterett vurdere om Norge kan tilslutte seg ERA – EUs jernbanebyrå – etter samme paragraf 26. Regjeringa hevder at det kan gjøres. Det stiller opposisjonen seg kritiske til, da overføring til ERA vil si direkte overføring til et EU-organ Norge ikke er medlem av, utenom EØS. Saken er ikke avgjort i Høyesterett enda. Hvis opposisjonen får medhold, vil det si at jernbanepakke 4 (konkurranseutsetting av jernbanestrekninger i Norge) kan stoppes og reverseres. Det vil EU like dårlig, for å si det mildt.

I denne situasjonen går VG helt av skaftet, og roper på omkamp om norsk EU-medlemskap. En sånn omkamp kan vi på nei-sida gjerne ta. Det norske folk er bortimot fullvaksinert mot ideen: Alle meningsmålinger siden 2004 har gitt klart nei-flertall i folket. Vi vant de to forrige EU-avstemmingene, vi vinner gjerne en tredje. Men for å redde nattesøvna til ja-folk i Høyre, Venstre (og MDG?): Vår agenda på det nåværende tidspunkt er kun å kreve en offentlig utredning av alternativene til EØS. Det tror vi ei ny regjering med f.eks. SV, SP og AP vil innfri. Så får vi få et realistisk bilde av de valg Norge står overfor. EU-medlemskap er ikke ett av dem. Men å stoppe en del markedsliberalistiske direktiver skal vi nok få til. Jernbanepakke 4 og EUs energimarkedspakker står først på perrongen.

Kommentarer til denne saken