Olaf Holm forsøker litt febrilsk å brunbeise meg ved å påstå at mine holdninger er skremmende, og er frekk nok til å vise eksempler fra Kina på hva slikt kan føre til!

Det debattnivået er så lavt at jeg nekter å følge ham ned dit.

Human-Etisk Forbund (HEF) er en organisasjon som er tuftet på FNs Menneskerettighetserklæring.

Der står det at alle mennesker skal behandles likt og ha samme rettigheter. Uansett f.eks. kjønn, seksuell legning eller ekteskapelig status.

Holm må selvsagt ha lov til å argumentere for at kvinner ikke skal ha ledende stillinger, at homofile ikke skal få ansettelse eller medlemskap (og kanskje helst burde «reorienteres»?), og at skoler ikke skal tilby stillinger til personer som bor sammen uten å være gift.

Ingen nekter ham å drive cherry-picking fra en gammel bok, for å finne utsagn som han kan velge å bruke som veiledning til forskjellsbehandling av mennesker ut fra kjønn og seksuell orientering.
Dette kan han fritt bedrive, og leve etter, ut fra retten til trosfrihet og ytringsfrihet, som HEF alltid forsvarer.

Problemet oppstår når han organiserer denne aktiviteten og forventer at samfunnet skal belønne aktiviteten med økonomisk støtte, for å oppfordre til diskriminering. I 2021 burde han sannelig forstå at å nekte full likestilling ikke er en god kampsak, selv om han kamuflerer det bak «respekt», «toleranse» og kanskje medmenneskelighet.
Han hevder at HEF ønsker å frata organisasjoner de er uenig med den økonomiske støtten.
Dette har han slett ikke dekning for.
HEFs holdning til støtteordninger kan du lese her.

Et utdrag:
«Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende del av norsk og internasjonal lov. I Norge sikres retten til fri livssynsutøvelse gjennom en særlig finansiering av tros- og livssynssamfunn som ikke andre frivillige organisasjoner har tilgang til å søke midler fra. Videre gis det særskilt støtte til privateide kirkebygg, det gis adgang til skattefritak for gaver til eget trossamfunn og det gis en egen støtte til paraplyorganisasjoner på livssynsområdet.

I tillegg kan tros- og livssynssamfunn søke om støtte ved å påta seg å løse offentlig finansierte oppgaver innen velferd og omsorg. Så er spørsmålet om trossamfunn og trosbaserte organisasjoner ubetinget også skal ha rett til å få støtte gjennom andre allmenne støtteordninger, eller om det her er legitimt å stille krav som sikrer ikke-diskriminering? Er det rimelig at trossamfunn både skal ha en egen finansieringsordning og tilgang på ordninger med formål som kanskje kolliderer med trossamfunnets egne oppfatninger?»

Jeg anbefaler å lese innlegget i linken, med gode eksempler:
https://www.dagsavisen.no/debatt/2021/03/01/blir-kristne-diskriminert/?fbclid=IwAR3e0xfkL64XhnFsTKFv1o5Gi9JTi6sRfuDHqJX-RQ8s6evNO2Y19A5jhEc