Hurra for kjærligheten – og hvorfor det er viktig å bruke regnbueflagget

DEBATT: Debatten om bruk av flagget fortsetter i Larvik.

DEBATT: Debatten om bruk av flagget fortsetter i Larvik.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På tampen av ferie er vi stolte og glade over å bo i en by som Larvik, der både ordfører og redaktør støtter bruken av regnbueflagget, som mange kaller Pride-flagget, på kommunale stenger.

Regnbueflagget symboliserer tilhørighet, fellesskap, solidaritet og mangfold. Dette er jo nettopp det Pride handler om: menneskerettigheter og retten til å elske den man vil. En stor del av verdens befolkning er frarøvet denne rettigheten, en rettighet som bør være selvsagt og ukrenkelig. I Norge ser vi fortsatt at det eksisterer ikke-akseptable holdninger overfor mennesker med ulik legning og seksuellorientering. Verdier som at alle har rett til likestilling og frihet fra diskriminering, uavhengig av livssyn, etnisitet, funksjonsevne, seksuellorientering, kjønnsidentitet og -uttrykk, er verdier vi aldri må slutte å kjempe for.

Pride er en markering av at kjærligheten er for alle. Friheten til å elske den man vil, er en menneskerett, en ukrenkelig verdi Human-Etisk Forbund alltid vil kjempe for. Vi er født frie og likeverdige med de samme rettighetene, der ingen skal måtte skjule hvem de er. Dette er en viktig verdi vi må minne hverandre på stadig. FNs menneskerettighetserklæring, som humanismen er bygd på, sier også dette: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd».

Den 24. juli har Ståle Grubben Ringsby et sårt innlegg om hvordan det var å vokse opp i Larvik, som homofil og kristen, og den fordømmelse, mobbing og utestengelse det betød. Men avslutningen er vel verd å legge merke til: «Det handler om å feire kjærlighet og ulikhet. Flaggingen gjør at det er rom for meg og jeg kan være trygg i min hjemby etter mange år med en helt annen oppfatning». Og om det var sårt i begynnelsen – brukes nå ord som «stolt, engasjert, berørt». Han understreker at han har det veldig bra mentalt og tør å være seg selv nå.

En feilaktig påstand blir ikke riktig om den blir gjentatt flere ganger. Anja Hammerseng-Edin hadde et meget godt innlegg om dette med historien bak Pride-flagget og skillet mellom Pride og foreningen FRI. Les gjerne dette om igjen (ØP 25. juli). Hun sier blant annet: «Vi trenger hverandre. Uavhengig av hvilken Gud vi tror på eller legning vi har. Vi trenger hverandre, og vi kan gi hverandre det som jeg håper alle ser uansett hvilket bilde vi har foran oss: Kjærlighet».

Vi skulle ønske vi kunne sluppet denne typen debatter. Det er som et gufs fra fortiden. Dette kommer godt fram i serien «A place to call home» («Et sted å høre til» på norsk). Der ser man hvor kort tid det er siden det var forbudt ved lov å være homofil, og at man kunne bli straffet med fengsel og straff, bli fratatt legelisens, bli banket opp, gjerne mens politiet så en annen vei. Ikke bare for å være homofil, men også jøde, eller tilhøre en annen religion og tro enn det majoriteten tilhørte. Slik sett er enkelte av synspunktene som har kommet fram nå, uverdige.

Den som er opptatt av å gi barna best mulig oppvekst og bakgrunn, burde virkelig tenke over hvilke signaler man sender ved å fordømme medmenneskers seksualitet, eller nekte dem retten til å være seg selv. Familien som institusjon er best tjent med kjærlighet og respekt mellom mennesker og generasjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.