Advokat Jan Fougners rapport om fylkeshovedverneombudets varsel om blant annet «uforsvarlig arbeidsmiljø» i Vestfold og Telemark fylkeskommune er rystende lesning, ikke bare for de som er opptatt av varslingssaker håndteres og hvordan offentlige midler benyttes. Den beskriver omfattende og alvorlige brudd på offentlighetsloven og arkivloven, og systematiske brudd på arkiverings- og journalføringsplikten.

Fougner konkluderer med at fylkeskommunen gjennomgående har forsøkt å holde ting skjult, ved å ikke journalføre og arkivere dokumenter, og ved å kommunisere via SMS og private e-postkontoer. Ansatte skaffet seg et «spillerom» i strid med det offentligrettslige regelverket, og utnyttet dette når de valgte å ikke gi innsyn i avtaler. Rapporten konkluderer også med at det ble gitt uriktige opplysninger til ansatte og offentligheten.

Fougner beskriver det hele som et alvorlig brudd på tilliten til offentlig myndighet - og de grunnlovsfestede reglene som skal sikre muligheten til å drive kontroll med offentlige myndigheter.

Vi kan knapt huske å ha sett så alvorlige brudd på disse lovene. Det er rett ut udemokratiske handlinger, som ifølge rapportens beskrivelser er gjort med viten og vilje.

En konsekvens av forsøkene på å skjule informasjon er at arbeidet med granskningsrapporten ble forsinket med flere måneder. Det har også vanskeliggjort mulighetene for å drive kritisk journalistikk om prosessen: TA skriver at de har bedt om innsyn i hundrevis om ikke tusenvis av journalposter for å prøve å finne dokumenter de antok fantes, og som det nå kommer frem at aldri har vært verken arkivert eller journalført.

Vi er derfor meget bekymret over at fylkesdirektør Arve Semb Christophersen overfor TA sier at problemene skyldes «kapasitetsproblemer». Han sier de skal se på om rutinene «når det gjelder journalføring og arkivering er gode nok», og at de «må vi gjøre tiltak for å bli bedre på etterlevelse av disse».

Han lover altså knapt bot og bedring. Dette er utilstrekkelig etter at det er dokumentert så grove lovbrudd. Bevisste og omfattende brudd på norsk lov bør få konsekvenser. Forsettlige brudd på arkivloven kan også straffes med bøter.

Wiersholm-advokat Fougner foreslår at fylkeskommunen styrker kunnskapen om journalføringsplikten, offentlighetsloven og arkivloven, og at de ansatte settes inn i hvorfor vi har disse reglene - at det ikke bare er «plunder og heft». Fylkesdirektørens svar virker ikke å ha tatt disse forholdene inn over seg. Vi ber derfor om en redegjørelse i detalj for hva fylkeskommunen vil gjøre for å forhindre lignende lovbrudd i fremtiden, og hva som skal gjøres for å sikre muligheter til innsyn og kontroll.