– Dette handler om et system som ikke har fungert, sier Fredrik Holth, dosent i juridiske fag ved NMBU med plan- og bygningsrett som spesialområde. Det har han utvilsomt rett i.

I ØP har vi brukt tid det siste halvåret på å gjennomgå historikken rundt hvorfor det ble bygget i strandsonen, selv etter at det kom et lovverk som skulle hindre at det såkalte 100-meters belte ble bygget ned. Folk trodde på at innskjerpingen i lovverket skulle føre til en stans i byggingen, men i stedet fant man veier rundt. Det er eksempler i sakene på hvordan politikere gjorde det til en hovedregel å si ja, selv om administrasjonen innstilte på nei, om gaver fra utbyggere og politikere som kom under stort press.

Vi har ment at det er viktig å skrive om historikken før vi beveger oss inn på hvordan ting er i dag. Det er viktig å se på hvordan ting fungerte da vår felles strandsone skulle bevares, for av historie kan man lære mye.

For noen måneder siden intervjuet vi kommunestyrepolitiker Tormod Knutsen, som delte sin frustrasjon omkring nedbyggingen av strandsonen og oppsummerte med at «ulempen med å ha levd i mange år er at du ser den langsomme katastrofen. Man ser det ikke fra år til år, men over tid». Da vi pratet med ham sist pekte han også på fortidens politikere, med rette, men det er også interessant å se hvordan byråkratiet jobbet. Knutsen var leder for byggesaksavdelingen i Larvik og behandlet mange, slike saker.

Tormod Knutsen er en miljøforkjemper som skal ha ros for å ha stått på barrikadene på vegne av naturen lenge. Han er kjent som en politiker som er glødende engasjert, med masse kunnskap og som er kompromissløs på vegne av klima, natur og miljø. Derfor forstår jeg at det kan virke urettferdig at vi i dag skriver om de tingene som skjedde da han var en del av byråkratiet med ansvar for byggesaker i strandsonen. Men den historien viser også mye av hvordan bevisstheten har forandret seg hos mange og hvordan selv en forkjemper for naturen, også tok avgjørelser ut fra hvordan ting var på den tiden.

Hensikten vår er ikke å henge ut Knutsen. Det finnes ikke mange politikere i Larvik som har engasjert seg i disse sakene som han, men vi kan utvilsomt lære noe når vi ser hvordan tiden var da Knutsen var kommuneansatt og hvordan avgjørelsene ble tatt. For de avgjørelsene som ble tatt av administrasjonen den gangen, har også fått andre konsekvenser. Flere av sakene som Tormod Knutsen og administrasjonen godkjente, har senere blitt gjenbrukt av andre utbyggere som argumentasjon for å få bygge i strandsonen.

Jeg lurer på hvordan befolkningen vil se tilbake på vår innsats for å bevare naturen om 20 eller 30 år? Kommer det til å blir skrevet artikler i lokalavisene om hva i all verden folk på vår tid tenkte? Selv om ikke alt dreier seg om strandsonen, ser vi at også skarpe fronter andre steder når det gjelder utbygging i natur.

Derfor er også historien om hva som egentlig skjedde særdeles viktig.

LES OGSÅ:

Erna nekter å kalle det et amnesti: – Man må ha noen prinsipper

Mener at myndighetene går fram for raskt: – Når man har panikk, fatter man ikke fornuftige beslutninger

Flere fikk lov til å bygge i strandsonen i fjor

Loven kom i 1965, men nedbyggingen av strandsonen skjer fortsatt