Hva skal jeg velge etter 10. klasse?

VALG: - De fleste trives godt i videregående skole, og de aller fleste fullfører og består og er klare for jobb eller mer utdanning etter tre eller fire år med videregående opplæring, skriver forfatteren av innlegget. Bildet er hentet fra .Thor Heyerdahl videregående skole.

VALG: - De fleste trives godt i videregående skole, og de aller fleste fullfører og består og er klare for jobb eller mer utdanning etter tre eller fire år med videregående opplæring, skriver forfatteren av innlegget. Bildet er hentet fra .Thor Heyerdahl videregående skole. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Dette spørsmålet er det mange ungdommer som stiller seg akkurat nå. Det er ikke mange uker igjen til søknadsfristen for å søke skole nå. Tre utdanningsprogram kan de ønske seg, de fleste kommer inn på førsteønsket. 1. februar og 1. mars trykker de på send, og så er det bare å vente til juli, da kommer svaret. Skolestart 2021 i august blir spennende. Kanskje litt lenger vei til skolen, men nye venner, nye lærere og begynnelsen på voksenlivet. De fleste trives godt i videregående skole, og de aller fleste fullfører og består og er klare for jobb eller mer utdanning etter tre eller fire år med videregående opplæring.

Vi i NHO, Næringslivets hovedorganisasjon håper voksne vil ta seg tid til å snakke ordentlig med årets 10. klassinger om valg av videregående i de nærmeste ukene, og hverdagen kan være et godt kompass for valg av utdanning. Vi står opp i et hus. Det er bygget og det skal holdes ved like. Til det trengs ingeniører og arkitekter, elektrikere og tømrere, snekkere og rørleggere, murere, malere og andre fagfolk. Vi spiser mat som er dyrket av agronomer, foredlet av matindustrien, som fraktes og selges av en rekke bransjer og profesjoner. Hver dag er noen i barnehagen, på skolen eller på et sykehjem. Vi skal lære hele livet, mange har behov for omsorg og helsehjelp. Her jobber et mangfold av ansatte med kompetanse på alle nivåer. Bilen, sykkelen eller toget vi bruker til og fra jobb, veiene, kulturopplevelser om kvelden og TV-sendingene med nyheter og filmer. Lite av dette bli borte med det første.

De helt vanlige jobbene vil bestå, men de vil hele tiden være i utvikling. Det kommer nye verktøy, nye metoder, modeller og krav. Er det kanskje med dette som vil bli den unges jobb? Arbeids- og næringslivet er alltid i utvikling, og de ansatte gir og får livslang læring. Videregående opplæring er bare begynnelsen.

NHOs budskap er derfor først og fremst å motivere de unge til å jobbe seriøst med skole og læretid. Hver time i døgnet som blir brukt til skole og studier, teller. Belønningen er et kompetansebevis, et vitnemål, eller et fag- eller svennebrev i bagasjen.

Medlemmene i NHO, den største arbeidsgiverforeningen i Norge, er ledere og eiere av bedrifter. De skaper arbeidsplasser for folk som har kompetanse, altså kunnskap, ferdigheter og holdninger som trengs for å være med på å skape og produsere de produktene eller tjenester bedriften tilbyr. Hvert år melder de inn til NHO hva de mangler av kompetanse. Informasjonen blir til NHOs kompetansebarometer. Det som særlig skiller seg ut, er realfag og teknologi, og det faktum at for få av norske ungdommer velger yrkesfag. Det er like stort behov for dem, som de med høyere utdanning.

Det er mange ord som brukes om videregående opplæring. Voksne bruker fortsatt ord som «gymnaset» eller «allmenn» om de studieforberedende tilbudene. Spesialiseringen skjer som før enten innen enten realfag eller samfunnsfag, litteratur og språk. De fleste velger for øvrig et mer generelt, men også studiekompetansegivende tilbud, med innslag av kunst, arkitektur og design, medier og kommunikasjon, idrett, musikk, dans eller drama. Det er alltid stort behov for de som fullfører en grad. Vi i NHO håper til og med at svært mange kan gå enda videre, med forskning og utvikling og ta en doktorgrad, gjerne i samarbeid med våre medlemsbedrifter. Digitaliseringen og kravene om bærekraft og grønn omstilling, gjør at nye ansatte med rett kompetanse og høy motivasjon står høyt på mange arbeidsgiveres ønskeliste.

Den andre halvparten av årets kull med 10. klassinger, velger antakeligvis et yrkesforberedende program i år. Poenget er at det bør bli flere enn halvparten! To år på skole og to år i lære er helt opplagt en god start også for mange av de elevene som i dag velger studieforberedende, men i utgangspunktet ikke er motivert for å ta bachelor eller master etterpå. I Vestfold og Telemark er det lett å få læreplass i bedrift, særlig for de som vet å orientere seg om hvor disse læreplassene er - før de søker Vg2.

Mange bedriftsledere leter nå etter lærlinger som har gått bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi eller teknologi og industrifag. Det er også svært mange lærlinger som hvert år får lærekontrakt innen helse- og oppvekstfag og innen fag som frisør, salg, informasjonsteknologi, naturbruk og mat. Akkurat nå i koronatiden er det vanskelig for hoteller og restauranter, men matfagene har stort mangfold og har mange ulike lærebedrifter. Reiselivet i Norge er dessuten innen i en spennende omstilling, og mye vil skje innen årets 10. klassinger skal søke jobber.

Ingen kan spå fremtiden, og vi vet at ting vi ikke trodde ville skje, skjer. Likevel har tiden nesten aldri egnet seg bedre enn nå – til å ta utdanning. Vi ønsker alle voksne som skal snakke med ungdom nå, og siden hjelpe dem med utdanning, lykke til. Nettsidene vilbli.no og utdanning.no – og ikke minst studier av kompetansemål i læreplanene til Vg3 fagopplæring i bedrift på sidene til utdanningsdirektoratet, er nyttige kilder. Til slutt kan vi også trygt anbefale nettsidene til NAV og NHO og organisasjoner i arbeidslivet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken