Hva skjer når lysene skrus av?

Da vi bodde i Finnmark var januar og begynnelsen av februar den tyngste tida i året for meg – og ikke selve mørketida. Den var full av lyspunkter, glede og varme mennesker imellom. Men når lysene ble skrudd av og pakket ned, lå det igjen en utmattelse over folk som kunne være blytung. Batteriene var nesten tomme – og det var enda et stykke til neste lader.

Før jul ble vi oppfordret til å pynte ekstra med lys både ute og inne, for å minne hverandre om at det finnes lys i mørket. Og sannelig var det mange som tok oppfordringen på alvor – og som har latt lysene skinne også lenge etter at julepynten ble pakka ned for denne gang. Det har vært et klokt og godt råd. Men hva skjer når lysene skrus av og pakkes ned for denne gang?

Det er slitsomt å leve med pandemien. Så mye ekstra arbeid, så mange ting vi må lære oss, så lenge til verden igjen blir slik som vi skulle ønske. Det er som det hviler et teppe av utmattelse over både ungdommene og de voksne som jeg møter, som stjeler kreftene og gjør dagene litt mattere og mørkere. Selv ikke det vakre vinterværet vi har fått ha de siste ukene klarer helt å få gitt oss overskuddet og piffen tilbake. Hva er ladepunktene i din hverdag? Hvor finner du ny energi til ikke bare å klare deg selv, men også hjelpe de du har rundt deg?

På tirsdag var det 2. februar, den gamle merkedagen kyndelsmess. På primstaven var den markert med en syvarmet lysestake, og her i landet har den vært regnet som midtvintersdagen. I kirken er den blitt feiret til minne om at Jesus - «det sanne lys, som lyser for hvert menneske» som det står i Johannesevangeliet, ble båret til tempelet, 40 dager etter jul. Denne fremstillingen var en gammel jødisk tradisjon. Kyndelsmesse er på mange måter den opprinnelige lysmessa i kirken, der alterlysene som skulle brukes i kirkene det neste året ble velsigna, og der folk fikk med seg lys hjem slik at velsignelsen skulle spres – helt konkret. Søndag er også Kristi forklarelsesdag. Vi får høre om hvordan Jesus ble «…forvandlet for øynene på (disiplene) 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.» (Markus 9,2-4) Det er ikke mange av oss som har opplevd «overnaturlige» fenomener foran øynene våre, på den måten som det her er fortalt. Men felles for begge merkedagene denne uka er troen på at vi skal slippe å lete etter lyspunktene i livet, selv når mørket truer med å fylle alle rom både i oss og rundt oss.

Når velsignelsen lyder i slutten av hver gudstjeneste: «Herren la sitt ansikt lyse over deg!», da åpnes dørene ut fra Herrens trone og vi ser hvordan Gud selv lyser opp over å se oss. Den herlighet og lysglans som ble åpenbart på fjellet, den kan også lyse inn i våre helt vanlige liv. Og som Johannes også skrev: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Det finnes lys som lyser selv når våre lys slukkes og pakkes ned. Og kanskje nettopp derfor kan vi få være med på å gi lyset videre til andre?

God helg!