Hvarnes. Bygda kommunestyret glemte.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg vil ikke hevde at alt var meget bedre før, men jeg tror jeg kan si at samholdet og viljen til å finne gode løsninger var bedre i Hedrum kommune enn det som avtegnes i Larvik kommune.

Jeg må også skynde meg å si at jeg tror at vi tidligere hadde flere politikere som så både helheten og detaljene – storsamfunnet og de små bygdene. Ikke minst hadde politikerne fra Hvarnes de kvalitetene. Jeg tenker på Johannes Utklev som bodde øverst i bygda og Kristian P. Hellenes lengst sør i bygda. I midtbygda hadde Leif Støvland, Per Holt Hvåra og Johan Paulus Vallestad. De representerte ulike partier, men sto sammen om kommunens og bygdas beste på en eksemplarisk måte.

Et forhold som de var særlig oppmerksomme på, var sammenhengen mellom arbeidsplasser, boligtomter og kommunikasjoner. Ingen av disse grunnleggende forhold er enkle i Hvarnes. Men den største utfordring var, hvor skal vi finne boligtomter til bygdas ungdom? Skolen hadde de bygget og en idrettshall likeså. To forsamlingslokaler og en tjenlig idrettsbane var det i bygda. Noen virksomheter slet med fornyelsen, men andre var på vei opp. Politikernes utfordring var boligtomter. En ting var selve terrenget. En annen og meget mer vanskelig sak var fagbyråkratene på fylkes- og kommunenivå. Opptatt av jordvern var også politikerne, men hva hjalp det med all verdens jordvern dersom bygdas ungdom ikke hadde noe sted å bygge og bo? Skulle det bli slik at ungdommen måtte flytte til byen og bosette seg i et «kaninbur» med utsikt til naboens garasje og kjøkkenvindu?

I Hvarnes hadde de det meste, bare jordvernmyndighetene kunne tenke litt mer helhetlig.

Det kommunestyret som jeg var medlem av, sto overfor steile byråkrater og bratte lier. Løsningen som byråkratene foreslo var Oredokka, men hvordan i alle verden skulle en komme til og fra dette stedet vinterstid? Som ansvarlige kommunepolitikere ville ingen med åpne øyne anlegge et boligfelt der selv om det hadde den flotteste utsikt når skoleveien var en åpenbar livsfare! Et kompromiss ble Skåtanlia. Et boligområde som riktignok ikke oppfylte kravene til gode solforhold vinterstid, men som jordvernbyråkratene aksepterte. Fordelen Skåtanlia hadde, var kort vei til skole, buss og sentrum. Takket være huseierne i Skåtanlia sin omhyggelig påpasselighet, har boligfeltet vært spart for det kommunestyret i sin tid var bekymret for, tette sluk med ras og utgliding ved store nedbørsmengder. Det fortjener huseierne honnør for.

For om lag 20 år siden ble det skifte av politikere og politisk styring. Heretter skulle kommunestyret bli et «verksted» hvor administrasjonen skulle få store fullmakter til å utrede, tilrettelegge og gjennomføre. Vi så hvordan det gikk. Etter noen år innså kommunestyret at politikerne hadde satt seg selv utenfor og overdratt for mye makt til administrasjonen. Ja, en sentral politiker sa det slik: «Når vi har vedtatt budsjettet, er vår oppgave begrenset til å lese kvartalsrapportene. Resten har vi overdratt til administrasjonen».

Så ble det igjen et nytt valg med ny politisk og også administrativ toppleder. I iveren etter å få dette på plass, var det få som så at første bud for å få en god politisk ledelse av kommunen, er et samarbeidende formannskap, interesserte hovedutvalg og en administrativ toppledelse med begrenset fullmakt og kunnskapsrike og handlekraftige etatsledere. Hadde en hatt det, ville det ikke være nødvendig med spesielle kontrollører som kikket administrasjonen i kortene.

Når så kommunestyret skulle ansette ny toppleder, burde det være selvsagt at vedkommende på forhånd ble nøye utspurt om hvordan få kommunen opp av sitt økonomiske uføre. Hvis det spørsmålet ble stillet og svaret hadde vært nedleggelse av bl.a. Hvarnes skole og innføring av eiendomsskatt, må en undres over den enighet det det har vært om ansettelsen. Igjen administrativ toppleder i en kommune trenger å utrede saken om eiendomsskatt. Eiendomsskatt er et prinsipielt spørsmål og ev. utredningen er en opplisting av hvor store og hvor mange fradragene/unntakene kan være.

Hvis jeg ikke husker feil, er 70 % av de kommunale utgifter knyttet til lønn hvorav kanskje halvparten av dette er knyttet til administrative stillinger. Ville det ikke vært mer naturlig at en ny kommunaldirektør først så på utgiftssiden? Als en som hadde evne og vilje til kritisk å gjennomgå inngrodde og foreldede rutiner, konkretisere og flytte ansvaret nedover i rekkene og fjerne fordyrende og ansvarsfrie mellomledere. Med andre ord effektivisere og rasjonalisere den kommunale administrasjon.

Samtidig må politikerne hive seg rundt og finne fram til nye og attraktive boligtomter i Hvarnes.

Gjør de ikke det, blir Hvarnes snart ei bygd med bare gamle mennesker, og det er ikke å forakte! Men det er mangel på barn som er Hvarnes og Hvarnes skoles største behov! For det behovet må noen dekar dyrka/dyrkbar mark muligens vike.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken