Gå til sidens hovedinnhold

Hvarnes her familielivet leves

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som to 19-åringer flyttet vi opp hit til lågens langstrakte bredd, Hvarnes fra Tjølling for å ta over familiegården her på Utklev. Vi kjente ingen, men ble fort hanket inn av nærmiljøet og ble kjent ved å melde oss inn i Hvarnes Idrettslag. Vi hadde da også møtearenaer som Bjerkely med 17 mai arrangement, revyer, quiz kvelder og sosiale treffpunkt. Vi var ungdommer med blanke ark på ett nytt sted, og Hvarnes ga oss fargestiftene til å forme et liv her oppe.

Vi ble tatt imot med åpne armer av andre unge som hadde flyttet hjem igjen. Med årene fikk vi 4 barn, 4 jenter på 10, 7, 5 og 2. Vi er brukere både av barnehage og skole, dette er vår nye møtearena 16 år etter vi flyttet hit.

Her møter vi andre familier og barn, det skapes relasjoner, både nye og gamle. Oss voksne og barna seg imellom, da også på fritid på de andre arenaene.

Vi er midt i et generasjonsskifte her, hvilket til stadighet blir presset ned av kommunens forslag i mediene om nedleggelse. Familier begynte å flytte hit etter siste løftet om vi var trygge, ringvirkningene har vært positive, full barnehage med venteliste og økende elevtall på skolen (44).

Vi har i flere år gang på gang hatt denne røde skoleranselen med frykt hengende på våre og våres barns skuldre hvor vi for ett år siden ble lovet at vi kunne ta den av for godt og stole på det.

Vi er slitne, men ikke motløse for vi vet dette er så verdt å kjempe for og vi gir oss ikke. Nok en gang tar vi den tunge sekken på en ny jul i møte, med trussel for bygda, skolen og barnehagen vår, for våre barns hverdag, psyke, ve og vel. På nytt må vi prøve trøste dem på sengekanten om en usikker fremtid i bygda Hvarnes som er deres hjem.

Det er ikke for alle å bo tett og gå på store skoler. Larvik er langstrakt og kommunen burde sette pris på at folk bor både i by og bygd.

Ungene våre stortrives både i barnehagen og på skolen med ett godt bredt pedagogisk innhold, sine gode trygge rammer, voksne og vennene sine. Ballen må legges død, og varsel lampene slukkes.

Dette handler i utgangspunktet om økonomisk vinning for en kommune på randen, hvilket ikke er stort i dette tilfellet. For oss handler det om så mye mer på bekostning av barna, familielivet og om det livet vi lever her i Larvik.

Det livet vi selv valgte, med nærhet til det som betyr mest når vi har dannet vårt familieliv, nemlig skole og barnehage for våre fire jenter. Barn, nærhet, tilflytting og relasjoner bør veies.

Dette er det livet vi ønsker å leve, kan vi nå få lov til å gjøre det i fred. Uten bekymring?

Kommentarer til denne saken