I fjor satte den daværende regjeringen ned et fagutvalg for å svare på dette spørsmålet. Mange bønder, politikere og andre som er opptatt av landbrukspolitikk, venter spent på rapporten som skal komme 3. oktober. I forkant av rapporten har leder av utvalget, Ola Grytten, selv uttalt at mange kan bli skuffa. Det vil ikke komme med et tall med to streker under, men de må si noe om metodene for å måle bønders inntekt.

Hvorfor er det så vanskelig å svare på hva en bonde tjener? Bønder er selvstendig næringsdrivende og mottar ikke lønn. Først når regnskapet er gjort opp, og alle kostnader er betalt, vil det som bli til overs være bondens overskudd. Gjeldsnivå og arbeidsforbruk vil virke inn på hvilket tall som kan sammenlignes med en lønnsinntekt.

Det er stor forskjell på gårdsbruk og stor forskjell på bønder. Noen har kjøpt gård på det åpne markedet, andre har fått den «gratis» av foreldrene. Noen har akkurat bygd nye driftsbygninger og har stor gjeld, andre har nedbetalte bygg som fortsatt er brukbare. Noen har størsteparten av inntektene fra markedet, andre er mer avhengig av tilskudd. Noen er store og effektive, andre har et ressursgrunnlag som ikke tillater stordrift. Derfor vil få bønder kjenner seg igjen i et gjennomsnittstall, – likevel er det dette vi må forholde oss til.

Vi bønder er selvstendig næringsdrivende. Det ønsker vi å være. Det gjør det lønnsomt for den enkelte bonde å bygge kunnskap, utvikle gården og bli mer effektiv. Landbruket forhandler derfor om rammebetingelser som gir en inntektsmulighet, og den enkelte bonde må sørge for å drive på en slik måte at den kan realiseres.

Hvorfor er det viktig å kunne måle bondens inntekt? Jordbruket har i flere tiår forhandlet om inntektsutvikling. Nå har flere og flere politikere innsett at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper er stort. Stortinget vedtok i desember 2021 at regjeringen skal legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022, for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Da må vi kunne svare på spørsmålet i overskrifta, – vi trenger en metode for å måle nivået på bondens inntekt.

Skal selvforsyning og matsikkerheten opp, spiller inntekt en rolle. Bondelaget har vært tydelige i sine innspill til Grytten-utvalget. Selv om de ikke tallfester bondens inntekt, må de beskrive hvordan dette kan gjøres og hvordan tallene kan brukes i en forhandling. Alle relevante kostnadene bonden har, må regnes med, – også jordleie og kvoteleie. Landbruket er utrolig kapitalkrevende i forhold til omsetningen. Vi pleier å si at bønder tar opp store lån for å kjøpe sin egen arbeidsplass. I tillegg bindes det mye egenkapital, og avkastning på denne egenkapitalen må på en eller annen måte bli synliggjort og tatt med i beregningene.

Vi har store forventninger til Grytten-rapporten som kommer snart. Uansett innhold er dette bare starten på arbeidet. Målet er et Stortingsvedtak om en tidfesta opptrappingsplan for jordbruket, uansett hvilken metode vi bruker for å tallfeste bondens inntekt. Skal vi sikre beredskapen, og ha en løpende og variert matproduksjon over hele landet, trenger bonden et kraftig inntektsløft og en troverdig plan for å gjennomføre det.