Krig, klimaendringer og korona gir oss akkurat nå en «perfekt storm». Prisene skyter i været og fremtiden virker usikker. Men bak skyene er himmelen alltid blå, særlig for oss som bor i Vestfold.

Hele verden har vært gjennom tøffe tider, dette er ikke unikt for Norge, selv om det ikke er mye til trøst. Først to år med pandemi som rammet hverdagen til vanlige folk, samtidig som deler av næringslivet slet skikkelig. Vi kjenner fortsatt på ringvirkningene av pandemien, flere små og mellomstore bedrifter er fortsatt ikke helt på bena, alt koster mer, særlig mat og strøm, i tillegg er det varemangel i flere bransjer. Selv om Norge var et av landene i verden som håndterte pandemien best, tror jeg vi kommer til å kjenne på ringvirkningene lenge, også her.

Som om ikke pandemien var tøff nok, har klimaendringene slått inn over oss samtidig, med voldsomme skogbranner flere steder i verden, flom andre steder og intens tørke i svært mange land samtidig – også Norge. Det igjen fører til lite vann i fjellene og dammene våre, som igjen svekker norsk vannkraft og produksjon av energi, som igjen påvirker strømprisene våre. Men vi har hatt tørke i Norge før. Normalt har vi da klart å dempe voldsomme hopp i strømprisene gjennom å importere kraft gjennom kraftkablene til utlandet som Norge har hatt i mage tiår. I år er situasjonen en annen.

Situasjonen er en annen fordi Putin gikk til brutalt angrep på et europeisk naboland og strupet gassen i forkant – samtidig som vi har tørke. Putin-regimets destabilisering av det europeiske energimarkedet, samtidig som energiproduksjonen i flere europeiske land er redusert påvirker også det nordiske kraftmarkedet. Ikke la russiske nettroll overbevise deg om noe annet.

For det florerer samtidig en del myter knyttet til strømprisene. De to vanligste er at energibyrået ACER styrer eller påvirker norske strømpriser, eller at import/eksportkablene er årsaken. Selv om dette gjentas ofte, er det ikke riktig. ACERs oppgave er å sørge for at landene i Europa overholder reglene vi er enige om for kraftutveksling. De tolker regelverk, de styrer ikke strømmen eller strømpriser. Dette er avkreftet en rekke ganger, men myten lever videre i sosiale medier.

Det samme gjelder utenlandskablene. Norge har hatt mellomlandsforbindelser for overføring av kraft siden 1960. At vi er tilknyttet det europeiske markedet gjennom flere strømkabler til utlandet gir oss forsyningssikkerhet og sikrer at vi alltid har nok strøm i Norge, men påvirker også strømprisen til en viss grad. Anslaget er at kablene står for ca. 10 pst av økningen i strømprisene. Selv om Norge opplever noe prissmitte fra Europa, er det tre hovedgrunner til at strømutvekslingssystemet faktisk er bra for oss:

1. Det sikrer strømforsyningen vår. Kraften fra vannet varierer naturlig med nedbørsmengden. Noen år er våte, andre tørre. Uten utveksling ville vi måtte rasjonere i tørrår.

2. Det hindrer sløsing av verdier. Det gjør det mulig for oss å selge strømmen vår når vi overproduserer, og sørger for at vi oftest har en jevnere og lavere pris enn uten. På samme måte som at vi i tørrår importerer, kan vi i våte år eksportere strøm fra vannkraften, og ikke bare tappe vannet ut i havet. Analyser fra NVE viser at vi ville hatt 2–3 ganger så høye priser om vinteren uten utveksling.

3. Det betaler for skoler, eldreomsorg og veier, også i Larvik. Det gjør det mulig for oss å tjene gode penger på den grønne kraften vår, og siden det offentlige eier vannkraften går inntektene til det offentlige. De høye prisene viser jo faktisk hvor mye strømmen vår er verdt, og med mer fornybar kraft i Europa bidrar vi til energistabilitet samtidig som kommuner, fylker og staten tjener penger til bedre offentlige tjenester.

Så må jeg innrømme at alt dette ikke hjelper så mye når strømregningen detter inn i postkassen, mange ganger høyere enn noen av oss hadde forestilt oss at det kom til å bli.

Det viktigste nå er at folk får den hjelpen de trenger til å betale strømregningene sine, og at strømstøtten treffer dem som trenger det mest, både når det gjelder private og næringslivet. Derfor foreslo vi å øke støtten til 90 prosent allerede fra 1. september. Det hjelper oss på kort sikt. Derfor har Høyre jobbet lenge for en god strømstøtteordning til næringslivet. Når bedrifter som har vært seg sitt ansvar bevisst og investert tungt i solceller, som Meny i Helgeroa, faller utenfor ordninger som er ment å stimulerte nettopp til installasjon av solceller, bør vi justere kurs. Det handler både om å ta vare på klimaet og ta vare på jobbene i Larvik. Det skal lønne seg å være like offensiv som kjøpmann Dag Arild.

I tillegg må vi på lang sikt må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må redusere strømforbruket, samtidig som vi øker kraftproduksjonen. Vi må bygge mer vind- og solkraft, utnytte vannkraften bedre (ikke skatte den i hjel, slik regjeringen nå foreslår), og vi må bli flinkere til å energi effektivisere.

Jeg har tro på at vi kommer oss ut av den stormen vi står i akkurat nå, og at solen igjen skinner på den andre siden. Vi bor tross alt langs Norges vakreste og mest solfylte kyst.