Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan vil etterbruken av togtraseen påvirke naboene?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den siste tiden har det vært en rekke artikler i ØP som framsnakker en ny sykkel- og turvei på den nedlagte jernbanetraseen mellom Larvik og Porsgrunn, og det nærmer seg datoen da det hele blir avgjort. At det er mange som ser et stort potensial for denne traseen har vi stor forståelse for. For oss som har eiendommer inntil denne traseen, byr disse visjonene imidlertid på mange spørsmål om hvordan dette er tenkt gjennomført, hvordan bruksendringen vil påvirke oss dersom denne blir en virkelighet og hvilket tidsperspektiv denne prosessen har?

Kjosebygda består av eneboliger og i overkant av 30 gårdsbruk. For mange medfører den nedlagte togtraseen barrierer både i hverdagen og i forbindelse med arbeid på jorder og i skogen. Bruer og underganger er ikke dimensjonert for dagens kjøretøy, verken i bredde, høyde eller med tanke på last. Beredskapsbiler, landbruksmaskiner og lastebiler med større leveranser kan ikke benytte disse bruene og undergangene. Sommerstid er det mulig å kjøre omveier på grusveier, stedvis mot betaling til grunneier, for å komme til bolighus, gårder, jord- og skogbruksarealer når man skal fram med større biler, last og utstyr. Vinterstid er det ikke mulig å komme fram med annet enn vanlig kjøretøy. De ovennevnte grusveiene brøytes kun når eier trenger å komme fram. Dersom en ulykke, som for eksempel brann, skulle oppstå eller det av andre grunner er behov for større lastebiler etc. vil disse ikke kunne komme fram. Underganger må brøytes fra to sider da det ikke er mulig å kjøre under undergangen med brøyteutstyr. Togtraseen deler også unødvendig opp jordbruksarealer og eiendommer. Da togbanen ble etablert var dette et viktig fremkomstmiddel som forenklet transport for mange, selv om anleggelsen også da hadde negative innvirkninger på eksisterende gårdstun, jordteiger og endret enkelte eksisterende ferdselsårer. Vi mener de negative konsekvensene dette anlegget har for flere langs traseen i høyeste grad må tas med i beslutningsgrunnlaget når man nå skal vurdere denne endringen. Vi stiller også spørsmål til hvorfor kommunen ikke har tatt kontakt med berørte naboer angående eventuell bruksendring av traseen?

Togtraseen grenser hovedsakelig inntil private eneboliger og hager, gårdstun, dyrka mark, beiter og skogbruksarealer. Resterende områder er steinfyllinger, fjellskjæringer eller bratt og ulendt terreng. I ØP’s artikkel av 08.03.2021 kan vi lese at det skal settes opp gapahuker langs traseen. Med slike «rasteplasser» kommer også behovet for tilstrekkelig søppelhåndtering for å sikre at Farrisvannet og omkringliggende områder ikke blir forurenset. Forsøpling har allerede begynt. Farrisvannet er en viktig drikkevannskilde, og det er strenge retningslinjer for utslipp både av grovvann og svartvann fra boliger og hytter med nedslagsfelt til Farrisvannet. Med bakgrunn i dette kan vi ikke se noen annen mulighet enn at det må settes opp toaletter langs traseen som sikrer at toalettbesøk ikke forurenser drikkevannskilden unødig. Behovet for parkering vil også bli essensielt langs traseen. De kommunale parkeringsplassene i Kjose er allerede fulle av biler til personer som er på hytter og ute på Farrisvannet. Bane NOR sin eiendom langs den nedlagte togtraseen strekker seg generelt kun noen få meter ut på hver side. Vårt spørsmål er da hvor disse gapahukene, toaletter, søppeldunker og parkeringsplasser er tenkt plassert? Det skisseres at opp mot 10 000 personer kan benytte denne traseen årlig. Dette vil kreve daglig rengjøring av toaletter og søppeltømming. Er det foretatt en henvendelse til mattilsynet angående den store økningen av mennesker i dette sårbare området?

Det er stort fokus på kostnaden ved overtakelse av traseen fra Bane NOR. For oss er det vel så viktig å vite at Larvik og Porsgrunn kommuner er innforstått med hva de årlige utgiftene ved drift av denne traseen vil bli og at det kan forsikres at det vil bli avsatt tilstrekkelig midler og personell til vedlikehold. Det går mange stikkrenner under traseen som jevnlig må kontrolleres. Nord for Eikenes, nær grensen til Telemark, ligger Geitåsliene. Her står det ca. 20 fanglemmer av tre og betong. Trelemmene er råtnet opp og må fornyes. Det er lengder på ca. 100 m. Alle disse lommene er fulle, og det renner rett ned på traseen. Disse må tømmes regelmessig. Dette blir altså en lengde på 2 km som må vedlikeholdes.

Det er generelt stort fokus på sikkerhet, og det er uten tvil mange sikkerhetsutfordringer langs traseen med bratte fjell rett ned i Farris, rasutsatte mørke tunneler, store og høye bruer som f eks Bærugbrua, som vil kreve omfattende og vedvarende sikringsarbeid. Vi tar som en selvfølge at kommunen har gjort en grundig risikoanalyse der alle mulige uønskede hendelser, både av personmessig og materiell karakter er kartlagt og konsekvenser ved ulykke eller uønskede hendelse er vurdert, inkludert kostnader. Vi kan ikke skjønne annet enn at kommunen påtar seg et stort ansvar.

Tidsperspektivet ved denne prosessen er også noe vi lurer på. I første omgang skal kommunestyret vedta hvorvidt de skal overta traseen fra Bane NOR eller ei. Dersom dette får flertall, starter prosessen med planlegging og så opprusting av trase.

Det var trist å høre ordfører Bringedals uttalelser på radio 20.04. hvor han prioriterer sykkeltrasé framfor folks helse og sikkerhet i Kjose. Kjose bondelag og bygdekvinnelag har nå i tre år forsøkt å åpne en undergang på Kroken og fjerne brua ved Kleppane slik at gårdbrukere og huseiere kan få utrykningskjøretøyer og andre store biler etc. fram til eiendommene. Hvor lenge skal vi måtte vente før bruer og underganger oppgraderes til dagens standard?

Kommentarer til denne saken