Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor aksjonerte barnehagene?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi i PBL har forståelse for at det vekker reaksjoner når mer enn 1.100 barnehager bestemmer seg for å stenge dørene i 2–3 timer en ettermiddag i november.

Janne M. Bergstå skriver i Østlands-Posten 27. november at PBL lager «politisk sirkus.» 29. november fikk PBL også kritikk fra Grete Wold (SV), stortingsrepresentant i Kommunal -og forvaltningskomiteen og fylkesleder Vestfold og Telemark. Hun kaller aksjonen «udemokratisk».

Bakgrunnen for aksjonen onsdag 24. november var at regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 til 10 prosent. Det er riktignok en differensiert nedtrappingsplan, men kuttet rammer alle typer private barnehager allerede fra 1. januar.

Det er forståelig at noen reagerer på aksjonen. Mange foreldre har en hektisk hverdag, og er slitne av en lang pandemi.

Aksjonen var først og fremst et uttrykk for at private barnehager ikke blir hørt. Vi er glade for at mange foreldre støttet aksjonen.

Kuttet betyr mindre til sårt tiltrengte vikarer og kompetent bemanning i en hektisk barnehagedag. Det betyr mindre til kvalitet og godt innhold.

Kuttforslaget må sees i sammenheng med at andre kostnader er underfinansiert. I fjor ble kuttforslag reversert etter budsjettforhandlinger med Frp. En del av kompromisset var Storberget-utvalget, som skulle utrede finansieringen av barnehager.

Bergstå skriver at PBL har trenert dette utvalget, siden vi er i mindretall. Men vårt mindretall kan ikke tolkes som et forsøk på trenering. PBL mener at Kvalitets- og mangfoldsmodellen i større grad ivaretar forutsigbarhet og familiers valgfrihet.

Noen foreldre ønsker en barnehage med friluftsliv, andre ønsker at barna skal gå i en barnehage som satser ekstra på musikk og drama. Dette mangfoldet ivaretas ikke ved å gi kommunene for mye makt. Snarere trenger vi en modell hvor ideelle, private og kommunale likebehandles slik at også samarbeid blir lettere.

I diskusjonen om utvalget er det verdt merke seg at det er kommet over 1000 høringssvar med kritikk av utvalgets flertall, også fra kommunalt hold. PBL mener, i likhet med Utdanningsforbundet, at det er feil å gjennomføre kutt før behandlingen av utvalget er ferdig.

Bergstå skriver også at PBL har stilt seg mot bemanningsnorm. Det er ikke riktig. PBL støtter innføringen av en bemanningsnorm, men er opptatt av at normen må være finansiert for alle barn og barnehager. Bergstås skille mellom små og store aktører er også for enkelt. Barnehagekjeder bidrar blant annet til kompetanseheving og mangfold i sektoren. Hvis målet er å støtte små aktører, er det uklokt å innføre et kutt som snarere kan øke konsolideringen i sektoren.

Private barnehager er avgjørende i det norske velferdssamfunnet og bidrar til et mangfold av løsninger, trygghet og valgfrihet. De må bruke pengene smart og ansvarlig slik at de ikke går med underskudd, men det betyr ikke at store overskudd er motivet.

Motivet er et brennende engasjement for barn i barnehage. For å bli foretrukket av familiene, må private barnehager tilstrebe seg å gi et tilbud med høy kvalitet.

Wold skriver at hun og SV vil forby profitt i velferden. Det er det synd hvis så radikale stemmer skal få sette for sterke premisser for velferdsdebatten. Stortinget burde samles om en bærekraftig og forutsigbar finansieringsmodell med likebehandling. Måten vi sikrer at private barnehager ikke tar ut urimelige overskudd bør være strenge og tydelige kvalitetskrav, samt god og forutsigbar regulering. Ikke forbud eller forskjellsbehandling.

Kommentarer til denne saken