Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Larvik kommune har i alle kommuneplaner som har blitt laget over flere 10-år hatt et mål om å bygge et eget rådhus. Ingenting har skjedd og realismen bak målet har blitt mindre og mindre i takt med økende kommunegjeld og anstrengt driftsøkonomi. Like fullt ble dette også nedfelt som et prioritert prosjekt i den Kommunedel plan for Larvik (KDPL) som ble vedtatt sist høst.
Under arbeidet med KDPL presenterte arkitektfirmaet 3RW sine anbefalinger og prioriteringer til vårt byutviklingsprogrammet. Vedrørende rådhus så var et av alternativene kjøp av Torget 1. Dette bygget er ikke på mer enn ca. 4.700 m2 (i dagens rådhus i Feyersgate 7 disponerer LK 7.900 m2), men basert på kunnskap og erfaringer etter pandemien om aktivitetsbaserte arbeidsplasser og en mulighet til å eventuelt leie noe tilleggsareal i tilstøtende bygninger rundt torget vil man ved å erverve Torget 1 oppnå tre ting: 1) redusere samlet kontorareal til administrasjon betydelig, 2) støtte aktivt opp om nylig vedtatt sentrumsstrategi og 3) få til en langt rimeligere løsning enn å bygge et frittstående nytt rådhus som ville måtte bli langt større en 4.700 m2 da man ikke har tilstøtende bygninger å spille på. En arealstudie utarbeidet for noe år tilbake viste at Larvik trengte et rådhusareal på 10.000 m2. Med den kunnskap vi har i dag er nok det altfor stort, men behovet ligger nok et sted mellom 4.700 og 10.000 m2. Da saken ble lagt fram for kommunestyret i mai 2022 var – i henhold til Norsk prisbok – kostnader for oppføring av nytt kontorbygg 42 600,- NOK pr. m2. Larvik kommune kjøpte Torget 1 for 14.895 NOK per. m2. Prisen er høy, bygget er gammelt og behovet for utbedringer er betydelige, men det gir fleksibilitet, gir aktivitet til sentrum og støtter opp under våre strategiske byplaner.
Kommunalsjefen om Torget 1-kjøpet: – Dette var et bredt, tverrpolitisk ønske
I Norge har vi en sterk tradisjon for at man skal eie sin egen bolig. Dette gjelder også kommuner. Av de 9 kommuner som ligger rundt oss fra Skien i vest til Holmestrand i øst, så er det en kommune som ikke eier sitt eget rådhus; nemlig Larvik. Å eie sitt eget rådhus gir et felles samlingspunkt og skaper identitet for innbyggerne. For Larvik som er en sammenslåing av fem kommuner fra 1988 så burde dette vært gjort og prioritert for 30 år siden.
En sentral element i KDPL er en sentrumsstrategi. En bærebjelke her er prinsippet om 5 og 10 minutters byen, som sier hva slags type bebyggelse og struktur vi ønsker å satse på i 5 og 10 minutters gangavstand fra sentrumskjernen. Vår sentrumskjerne er i den vedtatte planen klart definert som Larvik torg. Det er derfor bare trist når en sentral Frp politiker bruker som argument for ikke å kjøpe Torget 1 (selvfølgelig i ettertid) at vi ikke har bestemt oss for om sentrum skal være Torget eller Hammerdalen!! (ØP 21.01.23). Han føler seg lurt. Folk som ikke følger med i timen føler seg ofte lurt.
Larvik sentrum har i mange år vært preget av andre og tredje generasjons gårdeiere som ikke har vært gode til å samarbeide og ikke vært spesielt visjonære på byens vegne. Jeg ser nå en endring. Vi har nå de driftige folka bak Grand kvartalet samt noen eksterne investorer som har kjøpt viktige bygg i sentrum nettopp i den hensikt å utvikle byen vår. Ved å kjøpe Torget 1 gir Larvik kommune et klart signal til disse og andre potensielle investorer om at også kommunen ønsker å satse på et sentrum med aktivitet, arbeidsplasser og møteplasser.
Prioriterte løk foran hemmelig rådhuskjøp: – De gikk på ei blemme, men ikke jeg
Om kort tid vil det bli lagt fram tall som viser at Larvik har den høyeste netto innflytting på flere tiår. Etter min mening er et viktig element for å videreføre en slik trend at byen vår får en sterkere urban identitet. Dette gjør man ved å øke aktiviteten i sentrum og sentrumsnære områder. Dette vil aldri være i konflikt med den positive vekst og utvikling vi ser i våre fem definerte lokalsteder og Stavern.
Jeg var veldig glad for at vi i kommunestyret fikk et bredt flertall bak beslutningen om å kjøpe Torget 1. At Frp nå samlet går imot etter å ha samlet vært for (minus en) føyer seg inn i et historisk mønster for dette partiet. Frp var imot bygging av Bølgen kulturhus og flytting av ferja (ØP 6. oktober 2006). Er det noen som i sin villeste fantasi kan se for seg et Larvik i dag uten at dette hadde skjedd? I nyere tid har Frp gått imot fjerning av lokket over den gamle fiskerhavna (i påvente av at kommunen skal få en bedre økonomi!!). I sedvanlig populistisk stil undergraver man Inter City vedtaket uten selv å ha et annet alternativ enn at ting skal være som det er. Den nylig fremlagte Bypakken som har til hensikt å bidra til mindre biltrafikk og et grønnere Larvik i tråd med våre bærekrafts mål ble dømt nord og ned fra Frp. I stedet ønsker partiet mer parkering og flere biler i sentrum. Denne linjen kombinert med en nærmest servil og ukritisk holdning til de fleste private byggeprosjekter resulterer i en byutvikling uten mål og mening. Frp bedriver ikke byutvikling, snarere byavvikling.
Til slutt: Et annet element i diskusjonen om kjøpet av Torget 1 er at et sentralt kontorbygg midt i sentrum alltid vil ha en markedsverdi. I motsetning til mange av våre funksjonsbygg som sykehjem, skoler eller barnehager der i mange tilfelle samlet verdi ved salg knapt overstiger tomteverdien. Dette faktum tar risiko ut prosjektet Torget 1.
Samlet sett er det positivt at vi kan «tikke av en boks» som sier eget rådhus og som har vært en gjenganger i våre kommuneplaner gjennom mange år. Torget 1 vil med sin beliggenhet og størrelse bli et signalbygg av et rådhus i byen vår.
