I ØP av 27.09.22 forsøker Birgitte Gulla Løken (BGL) og Marie Offenberg (MO) fra Høyre å forsvare den politiske beslutningen om å fortette Sørskogen med nytt område med 10 hytter. Og de avslutter med følgende invitasjon: «Det skal gode argumenter til for å endre disse planene nå.»

Til det er å si at slike argumenter finnes, og at de også har vært presentert tidligere – gjentatte ganger. Innledningsvis vil jeg på nytt presisere at Sørskogen kan sammenlignes med et «mikroområde», der et uttrykk som «fortetting» er fullstendig malplassert. I praksis er hytteutbygging her avsluttet for 40 år siden. Etter begynnelsen av 1980-tallet har det kun kommet en ny hytte i 1991 og en hytte i 2015. Gjenværende natur kan heller ikke begrenses kun til friluftsliv og rekreasjon, slik som BGL/MO synes å mene. Området trenger lommer for å sikre dets varierte dyreliv, svært store fugleliv og en biotop med variert natur og planteliv. Og det er nå viktig at politikere setter på bremsen, slik at kystsonen ikke nedbygges i den grad strandsonen har blitt.

I kommuneplan for Larvik av 02.09.21 har Rambøll på vegne av Larvik kommune kartlagt 18 innspillsområder etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Denne kartleggingen er referert til i «Detaljert reguleringsplan for Sørskogen hyttefelt», utarbeidet 01.07.22/26.08.22 av Børve Borchsenius på vegne av utbygger Hans Gaarder Concept Living AS. Konklusjonen i rapporten for Sørskogen er som følger: «Det er registrert to lokaliteter med rødlista naturtyper i dette området (kategori VU). De er registrert med lav og svært lav kvalitet, hovedsakelig pga. ung skog. Dette betyr at det er stort potensial for utvikling av høyere kvalitet på sikt hvis skogen får utvikle seg naturlig. Naturtypene dekker så store deler av dette området at det anbefales at området ikke videreføres i kommuneplanen.» (min utheving). Begrepet «kratt», som BGL/MO benytter, viser derfor bare en sterk nedvurdering av levende natur. I forbindelse med Rambølls konklusjon er det tre forhold som er svært bemerkelsesverdig: 1. Det er bare to av atten undersøkte områder som fikk denne konklusjonen. 2. Kommunestyret valgte, riktig nok med et meget knapt flertall (21-20,) ikke å ta hensyn til denne konklusjonen. 3. Detaljreguleringsplanen fra utbygger, som trolig skal behandles i planutvalget den 18.10.22, har ganske enkelt sløyfet den siste setningen, som er selve essensen i rapporten fra Rambøll!

Et moment som det marginale flertallet i kommunestyret synes å ha lagt mye vekt på, er at innsigelser fra både Statsforvalter og Vestfold og Telemark fylkeskommune er trukket under prosessen. Men det er da viktig å presisere at disse uttrykkelig er trukket under tvil. Det betyr at innsigelsene fortsatt er i behold, og fra Fylkets side var innsigelsen følgende: «I disse områdene (Sørskogen) er det registrert at tålegrensen for fortetting er nådd. Områdene er mellom 9 og 22 daa og anses som nye byggeområder». Begrunnelsen som Fylket til slutt hadde for å trekke innsigelsen er denne: Innsigelser fra 03.06.21 fra Vestfold og Telemark fylkeskommune er i behold, men trukket da «innsigelsesmyndighetene viser stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold». De reelle innsigelser består således fremdeles. Og Statsforvalteren uttalte hele tiden at det på miljøfaglig grunnlag ikke ble anbefalt å bygge hytter i området. Det hadde derfor vært ønskelig at kommunestyret hadde respektert dette i større grad enn at et knapt flertall på 21–20 hadde overkjørt et kvalifisert mindretall.

BGL/MO er opptatt av begrepet «presedens». Det underlige er at de mener at begrepet i dette tilfelle ikke har gyldighet. Det må være en ganske grunnleggende feilslutning. Den vedtatte kommuneplanen, arealdelen, gjelder nå for 2021–2033. Den skal rulleres hvert 4. år, slik at alt i løpet av neste år vil nye innspill over nye områder komme. Bare for Sørskogen kom det til gjeldende plan inn 13 innspill som totalt dekket 99,7 daa. Det området som ble godkjent, F15-3, dekker 9,5 daa, og det betyr at 90,2 daa teoretisk vil gjenstå som framtidige innspillsområder for fritidsbebyggelse. Dette er langt fra bærekraftig, og med et gjennomsnittlig arealbruk på 1 daa vil det i verste fall kunne bety 90 nye hytter i Sørskogen ved nye planrulleringer.

Underveis i en planprosess som dette, når man nærmer seg at en detaljreguleringsplan enten skal godkjennes eller forkastes, er det viktig å ha klart for seg at kostnader for utbygger under detaljplanleggingen fram til politisk behandling er planleggers fulle ansvar. Dette er profesjonelle aktører i slike roller fullstendig klar over, og vil ikke påberope seg å få dekket planleggingskostnader av kommunen. Vi kan være enige i at i dette tilfelle har denne planprosessen vært lang, men grundigheten har gått tapt på bekostning av omfanget (200 innspill på områder for fritidsbebyggelse), koronaperioden (der planen tok et år lengre tid enn forventet å ferdigstille), samt innslag av inhabilitet underveis. Så dette har, etter vår og flere politikeres mening, ikke vært noen enkel og ryddig prosess.

Avslutningsvis ønsker jeg å trekke fram en kronikk i ØP skrevet av Kjetil Vold (H) den 10.06.22. Temaet var «Medborgerskap», der Vold sier at når man politisk skal involvere folk, holder det ikke å forholde seg til det lovpålagte minimum så lenge folk ikke får det med seg. Og jeg siterer deretter følgende: «Kan man forvente at Ottar Haugen – kun som et eksempel på en innbygger – skulle fått med seg det? (hyttebygging rundt Mølen). Jeg synes ikke det. Hvor mange vet egentlig hva det betyr når kommunedirektøren kunngjør i ØP og på kommunens hjemmesider at kommuneplanens arealdel skal rulleres og legges dermed ut til alminnelig ettersyn? Jeg vil tippe at dette er et mindretall av kommunenes innbyggere». Vold avslutter deretter sin kronikk med: «Politikerkontakt er god medisin mot politikerforakt»

Til det er det vel bare å si «ja og Amen!»