Tollerodden er unik, med nydelig beliggenhet, utsikt og lang solgang. Den planlagte glassinstallasjonen med ei Colin Archer-skøyte vil bryte med den myke sjøfronten, og hører etter min mening ikke hjemme i det som i framtida skal bli Gamlebyen.

Det arbeides med å utvikle Skottebrygga til historisk havn, som skal fylles med tradisjonelle trebåter og skøyter. Losskøyta Frithjof II, som riktignok ikke er bygget av Colin Archer, er ei godt bevart losskøyte fra slutten av 1890-tallet. Den er rik på historie fra vårt distrikt og representerer datidens skøyter. Frithjof II blir tatt godt vare på av foreningen Frithjofs Venner. Her går det til og med an å bli med på tur, en opplevelse for mange. Dette er levende historie, som er verdt å få fram i lyset.

Sjektekanalen i Stavern har blitt en attraksjon. Her ligger tradisjonelle trebåter side om side og blir tatt godt vare på av stolte eiere. Om vi kunne få til noe tilsvarende ved Skottebrygga, ville det bli ei havn som mange ville besøke på vandring langs Indre havn.

Glassmonteren som skal huse Colin Archer-skøyta på Tollerodden, vil etter mitt skjønn ødelegge en attraktiv del av Tollerodden og heller ikke bidra til å framheve den historiske havna. Poengene som Camilla Fjellvik Paulsen understreker er fornuftige, og det er viktig at vi får en skikkelig debatt om glassmonteren. Installasjonen er ruvende og reduserer allmennhetens glede av å kunne nyte Kveldsol, landskap og utsikt fra denne perlen i sommermånedene.

Dette kan bli et savn for mange av Larviks innbyggere.

For spesielt interesserte er nok Colin Archer mer verdenskjent enn byen Larvik. Men er det verdt å ofre oasen på Tollerodden for å få noen ekstra turister som kanskje tiltrekkes av ei skøyte i et monter? Det må kunne gå an å få til et informasjonssenter i forbindelse med Sjøfartsmuseet, og ikke bruke parken på Tollerodden.

Så, for all del, ikke la det gå politikk i et glassmonter; tenk på helheten i området.