Jeg stiller meg helt uforstående til begrunnelsen som blir gitt at barn på 1.–4. trinn skal ha fysisk skole, når resten skal få hjemmeundervisning. «Trøsten er at jo yngre de er jo mindre syke blir de» sier kunnskapsminister Brenna. Ja, det er vel og greit, men de blir likevel smittet som alle andre. Og må gjennom karantene som alle andre. Og for barn i 1.–4. trinn, er det kanskje desto vanskeligere og mer skremmende å gå gjennom karantene og isolasjon enn for eldre barn som er mer selvstendig og forstår bedre. Spesielt kanskje også i juleferien, som alle nå har gledet seg til siden julen i fjor.

Jeg har barn på 1.-trinn, som sier at han ikke lenger kan ha kontakt med andre voksne, som kommer hjem fra skolen og sier han holder ekstra avstand fra de andre i klassen sin. Som sier han ikke kan gå sammen med nabojenta til skolen, for de er ikke i samme kohort.

Normal skolehverdag gikk over til gult nivå på mandag, i morgen blir det rødt. Nå kom plutselig korona som jula på kjerringa. For de yngste (ja, egentlig oss alle) har dette vært en stor omvending, da de i hele høst har fått leve i tro at «det var den pandemien».

Vi har forklart at han selv nok ikke kommer til å bli særlig syk av korona, at alle voksne rundt ham er vaksinert. Dobbelt og trippelt. Likevel er dette noe han synes er skummelt. Han forstår, men ikke egentlig.

Vi skriver 24. desember om åtte dager. Julen er en tid for glede, spesielt for våre små. Juleferien er en litt ekstra spesiell ferie. Det telles ned i alle former til julaften med rampenisse, adventsstake, juleverksted, julekalender i hjem, på tv og i klasserom. JULAFTEN er dagen nissen kommer på besøk. Hvor vi kler oss i finklær og sitter ekstra pent ved bordet og nyter et langtidsforberedt måltid i spenning om nissen kommer etterpå. Han kommer så klart ikke i år heller, ikke i fysisk form. Ingen vits i å synge «På låven sitter nissen» ti ganger, mens vi venter på at nabo’n har fått på nisseskjegg. I år har han nok vært innom og satt fra seg en sekk med et brev og hilsen om en god jul. I år igjen.

Men det er helt greit, så lenge barna kan delta, feire og kose seg så normalt so mulig. Ikke sitte i karantene.

Så kjære julenissen: jeg ønsker meg ikke mye til jul. Men la også de yngste skolebarna få senke skuldrene nå like før jul. De siste fire dagene kan vi ta av sommerferien. Det går mye tid til hygge, juleverksted og dorullnisser i løpet av de siste skoledagene likevel. Jeg har doruller og pepperkaker hjemme, han kan få lage disse her, mens vi forhåpentligvis venter på negativt svar på lillebrors koronatest.