Hytteforbud og lojalitet

FORBUD: Jørgen Berggrav i Gon vel skriver om hytteforbud.

FORBUD: Jørgen Berggrav i Gon vel skriver om hytteforbud. Foto:

Av
DEL

MeningerDet gjør inntrykk å se hvordan folk følger rådene for å unngå å spre korona-smitte. Det jobbes fra hjemmekontor, det er hjemmeskole og det etableres digitale møteplasser. På gater og i butikker holdes avstand. Folk er lojale til den strategien som myndighetene har valgt. Men i et demokratisk samfunn er det viktig at retningslinjer og særlig forbud, begrunnes rasjonelt. Da blir det å følge retningslinjene noe man ønsker, fordi det bidrar til måloppnåelse, og ikke noe man bare gjør «fordi det er bestemt».

Det er ikke vanskelig å forstå at små fjellkommuner med ti ganger så mange hytter som fastboende, kan se for seg en kjempeutfordring dersom hyttefolket skulle oversvømme det lokale helsevesenet.

Men Regjeringens hytteforbud synes ikke å basere seg på dette. I stedet har man laget et sjablongmessig forbud basert på kommunegrenser. Om bostedskommunen og hyttekommunen har felles helseordning, spiller ingen rolle. Om man bor i Sandefjord og har hytte i Viksfjord eller i Finnmark, spiller heller ingen rolle!

For det er jo ikke slik, at koronaviruset slår ut i «full blomst» på 1-2-3. Man får milde symptomer, så forverres tilstanden gradvis. Det betyr at man har god tid til å komme seg hjem til sin egen kommune, i alle fall hvis man har eget transportmiddel og veien ikke er altfor lang. Når så Folkehelseinstituttet sier at de ikke har gitt råd om forbudet, og det ikke har noe med smittevern å gjøre, er vanskelig å forstå annet enn at forbudet er en politisk beslutning, gjort for å vise handlekraft og gi ryggdekning til lokale myndigheter.

Dersom man i stedet hadde basert hytteforbudet på flere kriterier, som for eksempel hvor store helseressurser hyttekommunen har i forhold til antall innbyggere og antall hytter, hva slags press hytteoppholdet kan medføre for forsyningssituasjonen og hvor lang tid man bruker for å komme seg hjem, ville det vært mer forståelig. Det eneste lyspunktet, er at det er lov til å dra på dagsbesøk, og at man kan være på hytta dersom en annen i familien er koronasmittet og i hjemmekarantene.

Ikke alle er enige i dette. Ordfører Bringedal har for eksempel sagt at det er helt galt med unntak og at loven må være absolutt fordi man ikke har mulighet til å kontrollere og håndheve unntaket. Da er det tydeligvis bedre at man klumper seg sammen i en liten leilighet!

Norge er et tillitssamfunn. Det går ikke korona-politi med målebånd og sjekker om avstanden mellom folk er én eller to meter. Folk er, stort sett, fornuftige og lytter til råd. Hyttefolket er fornuftige og lojale folk, som er glade i stedet de har hytte. De velger å bruke feriepengene sine i hyttekommunen, i stedet for å reise utenlands.

I krisetider er det viktig å styrke samhold og tilhørighet. Både hyttefolk og myndigheter må bidra til dette. Da er bestemmelser som er basert på faglige råd og sunn fornuft, viktigere enn sjablongmessige forbud som skjærer alle over én kam.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags