Gå til sidens hovedinnhold

«I manges øyne har jeg nok bodd for lenge i Oslo og blitt farget av rasismedebattene som foregår i korona-tåka. Men nå må jeg må ta til orde, for det Østlands-Posten gjør her er ikke greit»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I går måtte jeg ta til kommentarfeltet på Facebook, noe jeg svært sjelden gjør.

Østlands-Posten hadde prestert å legge ut to artikler på under ti timer, der nasjonaliteten til forbryterne var omtalt i overskriften. I den første artikkelen var det snakk om «fire polakker» som hadde brutt karantenebestemmelser.

Den andre artikkelen omhandlet «leder for somalisk nettverk i Larvik», som hadde slått ned en kommunestyrerepresentant.

Jeg har full forståelse for at saker med relevans for den allmenne befolkningen skal omtales i sin helhet. Likevel har jeg alltid sittet igjen med en tanke om at en lokalavis har et spesielt ansvar for Vær varsom-plakaten.

Det er annerledes å skrive om saker som skal være relevant for i underkant av 50.000 mennesker, med til sammenligning en nasjonal avis som skal skrive relevant for nærmere 5,5 millioner mennesker.

Ut ifra Larvik kommunes statistikk, er 14,1 prosent av befolkningen i kommunen eller omtrent 6.600 mennesker, innvandrere, eller norskfødte med innvandrerbakgrunn. 1.200 personer har polsk opprinnelse, og er den største gruppen i kommunen.

I underkant av 300 har somalisk opprinnelse, og Somalisk forening Larvik, opererer med 200 som medlemstall. 0,64 prosent (300 mennesker) av Larviks befolkning har dermed somalisk opprinnelse. Det tilsvarer én «somalier» per 160 innbygger i Larvik. Eller én «innvandrer» per sjuende larviksborger.

Og her oppstår problematikken i mine øyne.

Av 14 saker Østlands-Posten omtaler og deler på Facebook-siden den dagen, er to av sakene, eller 14 prosent av nyhetsbildet, reflektert mot innvandrerbefolkningen i kommunen. Begge sakene er negativt ladet, hvor brudd på straffeparagrafen begås.

De resterende sakene er stort sett av positiv karakter, og skildrer befolkningen som en blid og fornøyd gjeng som har hatt en fin påskeferie. Ut ifra bildene og navnene å dømme er disse skildringene de 85,9 prosent av befolkningen som ikke går under kategorien «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre». Jeg mener absolutt ikke at solskinnshistorier skal lages ut av det blå – for å fremheve en del av befolkningen i Larvik. Men, jeg reagerer på essensen av innholdet som presenteres i min lokalavis.

På mange måter blir 0,64 prosent av befolkningen indirekte stigmatisert for en voldshandling en enkeltperson gjennomfører, ved at nasjonaliteten blir beskrevet i en overskrift. Jeg reagerer på at de to mest negativt ladede artiklene omhandler minoriteten av befolkningen i kommunen, mens størstedelen av artiklene omhandler solskinnshistorier som representerer majoriteten av befolkningen.

I manges øyne har jeg nok bodd for lenge i Oslo og blitt farget av de ulike rasismedebattene som foregår i korona-tåka. Men, jeg legger merke til en endring i min lokalavis, der clickbaits blir mer og mer tydelige.

Derfor velger jeg å si ifra. For rent statistisk er jeg en del av de 14,1 prosentene – en minoritet i kommunen. Selv om vennene mine, familien min, og bekjente aldri kunne omtalt meg som noe annet enn en nordmann.

Av de 14,1 prosentene vil veldig mange kjenne seg igjen i beskrivelsen av at man føler seg som en minoritet i foreldrenes hjemland. Da er det vel så viktig at vi bor i et samfunn hvor vi føler oss hjemme.

Vi kaller oss selv «nordmenn», men for mange vil hudfarge, hårfarge, øyefarge og utseende minne oss om at vi rent statistisk aldri blir helt norske. Statistikken kommer til å betegne meg selv og mange andre som «innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre» resten av livet. Så lenge statistikken vil minne meg om at jeg aldri blir «helt norsk», kommer jeg til å minne andre om at de i sin betegnelse av «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» skal huske å tegne et representativt bilde av oss.

Ingen av oss heter Ola eller Kari Nordmann, men veldig mange av oss koste oss på ski i påsken, og hadde en like fin og rolig påske som majoriteten av befolkningen i Larvik hadde.

Så vær så snill, Østlands-Posten, ikke bidra til stigmatisering av minoriteter.

Kommentarer til denne saken