Tone Viksjø og døtrene Lise, Mari og Tonje, står på barrikadene for å bevare Y-blokka. De har en veldig god grunn. Det er nemlig Tones far, Erling Viksjø, som er arkitekten bak både høyblokka og Y-blokka. Han døde 61 år gammel, bare to år etter at Y-blokka sto ferdig.

– Det mange ikke vet, er at det var her i Larvik alt startet, smiler Tone Viksjø. Hun bor i huset som faren tegnet til henne, og er nærmeste nabo til hytta der han drev og eksperimenterte seg fram til bruken av naturbetong og sandblåsing av motiver.

Tones datter Mari, er lærer i treteknikk på Thor Heyerdahl videregående. Det er hun som har holdt appell for bevaring av Y-blokka på Grafill på vegne av familien. Vi sitter rundt bordet i ei stue som er full av minner fra tiden de har bodd i Libya og Singapore.

Huset Erling Viksjø har tegnet er, som Y-blokka og hytta, i modernistisk stil. På veggene henger det flere fargerike og flotte malerier signert arkitekten.

Tone forteller at faren likte å tegne og male. Da han jobbet med konkurranser, reiste Viksjø ofte til Spania og Frankrike. På en av reisene i Sør-Frankrike, møtte han Carl Nesjar, Inger Sitter og Erik Hesselberg, som hadde seilt med Thor Heyerdahl på Kon Tiki. Hesselberg bodde i båten sin der, og de ble gode venner.

– Finn deg ei tomt i Larvik, maste Carl Nesjar, som selv hadde hytte i Viksfjord. Og far kjøpte denne i Rekkevik, forteller Tone, som vokste opp i Oslo.


Tone og Mari tar meg med over tunet til hytta som ble påbegynt i 1956, og bærer preg av arkitektens nysgjerrighet på betong. Vi går bak hytteveggen, og følger stripene av glatt og ruglete naturbetong, akkurat som den på Y-blokka.

– Far hadde funnet opp naturbetongen før han møtte Carl Nesjar. Han syntes vanlig glatt betong var kjedelig. Sammen med ingeniør Sverre Jystad tok han patent på naturbetong i 1955. Den er blandet med elvestein, små steiner som har ligget og blitt slipt i elva.

Forsiden av hytta, som vender mot sjøen, er et rent forsøksområde for betong. Gjerdet rundt verandaen er i naturbetong med ganske store steiner, mens hytteveggen til venstre er glatt og sandblåst betong i symmetrisk rutemønster.

Startet betongfabrikk på Rekkevik

– Sammen med dyktige håndverkere startet far en betongfabrikk i Rekkeviksbukta, der Carl Nesjar var med og laget «Frokost i det grønne», store sandblåste figurer etter modell av Picasso. De står nå på Moderna Museet i Stockholm. Han samarbeidet også med kunstneren Odd Tandberg om komposisjoner i steinbord og vegger, slik som de frittstående veggene i Hydroparken, forteller Tone.


Ved utepeisen, som selvsagt også er i naturbetong, er hun selv med i bildet faren har sandblåst. Hun peker og forteller:

– Her ligger moren min og soler seg på stranda sammen med en dansende meg og min fløytespillende lillebror.

Det var altså her, på denne hytta på Rekkevik, at mange av forarbeidene til regjeringskvartalet skjedde. Med familien som modeller, fant Erling Viksjø ut hvordan Carl Nesjar kunne smykke Y-blokka med kunst av den verdensberømte Picasso.

Blir kalt «brutalisme»

I 1969 sto Y-blokka ferdig. Da var høyblokka allerede bygget. Erling Viksjø tegnet Norges nye regjeringsbygg etter samme prinsipp som FN-bygningen i New York; et høyt monumentalt og et lavt skulpturelt bygg. Og fondveggen på Y-blokka fikk det berømte Picasso-bildet sandblåst inn i betongen med fiskermotivet, som symboliserer yrket som har vært viktig for Norge i alle år.

Ved første øyekast er Regjeringskvartalet grått og massivt. Bygningsstilen i betong ble også kalt «brutalisme», som betyr rå, men Viksjø var opptatt av å bringe naturen og kunsten inn i arkitekturen.

– Far var veldig opptatt av gamle hus. Vi dro på mange bilturer rundt i Norge, og han hadde alltid med skisseboka som var full av tegninger av gamle hus i naturen. Han var spesielt opptatt av stavkirker, og Urnes stavkirke var favoritten. Den måtte han vise oss barna på en av våre ferieturer, forteller Tone.

Det var på en av turene der han sto i elva og fisket, at han kom på å bruke de små, runde elvesteinene i betongen. Det som han ga navnet naturbetong.

Opptatt av stavkirker

– Høyblokka står på søyler, og de er alle sandblåst med mønstre i naturbetongen. På samme måte som treskjærerne skar inn fabeldyr og mønstre i stavkirkenes, forklarer Tone.

Erling Viksjø var en modernistisk arkitekt, og stavkirker er kanskje ikke det første man forbinder med regjeringskvartalet.

– Det er ikke mange bygg med bestefars sandblåste naturbetong igjen, sier Mari, og nevner Tromsøbrua, Bergen rådhus og Hydrobygget i Bygdøy allé, som noen. Samt kanalbrua i Tønsberg.

– Y-blokka er ett av få bygg i hele verden med en frise over hele veggen mot publikum, fortsetter hun.


Tone forteller at Erling Viksjø ba Carl Nesjar om å ta med prøvene av naturbetong med sandblåste skisser på til Picasso.

Og Picasso ble i fyr og flamme. Han så at materialet egnet seg til å lage skulpturer og tegninger i stort format. Takket være Viksjøs sandblåste naturbetong laget Nesjar og Picasso 34 verk i materialet gjennom 17 år. Blant annet en frise til Arkitektenes hus i Barcelona.

– Carl Nesjar sa at Picassos kunst på Y-blokka ville vare i 2.000 år, smiler Tone vemodig.

Faren fikk selv møte Picasso.

– Den første skulpturen til Picasso i sandblåst naturbetong ble prøvd ut her i hagen til hytta. Carl Nesjar sto og sandblåste skulpturen som het «Kvinnehode» i 1958, minnes Tone.

Hun rister på hodet ved tanken på at Larvik avviste gaven i 1964, skulpturen «Sylvette», som den verdenskjente kunstneren ville gi kommunen som takk for samarbeidet med Carl Nesjar.

50-års jubileum

– I år er det 50 år siden Y-blokka sto ferdig. Jeg husker at den eldste broren min Per, ble kalt hjem fra Spania for å jobbe på kontoret hos far med Y-blokka fra 1963. Og jeg hadde sommerjobb på kontoret i begynnelsen av 60-tallet.

Tone forteller at hele familien var involvert i det store oppdraget med regjeringskvartalet, der hytta var «prøvekaninen». Erling Viksjø satt på Grini fangeleir mot slutten av andre verdenskrig. Da freden kom, startet han sitt eget kontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag.

– Nå er det en av nevøene mine som eier hytta, arkitekt han også, smiler Tone.

Går det som regjeringen vil, rives kanskje Y-blokka i jubileumsåret. Kampen om Y-blokka og Picassos utsmykning utkjempes i disse dager.

– Riksantikvaren foreslår å bevare deler av Y-blokka?

– Det er et dårlig kompromiss. Man må tørre å bevare bygget i sin helhet, sier Mari.

– Far ville skille Deichmanske fra Trefoldighetskirken og lage tre forskjellige plasser rundt bygget, sier Tone.

– Og vi har ingen garantier for at ikke veggen med Picassos kunst blir skadet hvis de skal skjære den ut av bygningen og flyttes, føyer hun til.

Kampen for Y-blokka har ført til at arkitekten bak bygget, samt Carl Nesjar og Picasso har fått nytt fokus, og en professor ved Universitetet i Oslo holder nå på med en bok om arkitekten Erling Viksjø.