I barnehagen er mine to døtre del av en gruppe som til sammen utgjør 24 barn mellom 3 og 5 år. Dette synes jeg er et stort antall relasjoner og være en del av en hel dag. Bare tanken på lyd- og aktivitetsnivået 24 barn i lek er i stand til å holde over tid, er for meg nok til å bli litt ør. Og hvordan skal ansatte klare å se den enkelte, møte den enkelte der han/hun er, veilede inn i en av mange relasjoner og relasjonelle utfordringer?

Før sommerferien kontaktet jeg kommuneledelsen med bekymring rundt det jeg mener er en for stor barnegruppe. Jeg mener blant annet at et så stort antall barn vanskeliggjør godt relasjonsarbeid. Svaret jeg får er kort. 24 barn mellom 3 og 5 år er ikke å anse som en stor gruppe, og i svaret konkluderes det med at det vil kreve fire ansatte, hvorav to pedagoger og to faglærte/assistenter.

24 barn- 4 voksne.

Det er normen. 1 ansatt per 6 barn over tre år. Normen som Jan-Tore Sanner så optimistisk hevdet skal være en minimumsnorm, men som ansatte og foreldre advarte mot at ville bli brukt som en maksimumsnorm. Og svaret fra ledelsen i Larvik kommune mener jeg understreker at vi fikk rett.

24 barn- 4 ansatte, og normen gjelder ikke hele dagen!

4 ansatte skal sammen fylle en barnehagedag som strekker seg over 10,5 timer. Allerede her begynner det å rakne, for den enkelte ansatte jobber jo ikke lenger enn 7,5 timer.

Så trekker vi fra de to pedagogenes rett på planleggingstid på fire timer i uka per pedagog. Dette er 8 timer de ikke benytter sammen med barna. Så er det interne møter, foreldremøter, avspasering for kveldsmøter, kurs og selvfølgelig pauser. Alt dette er tid vekk fra barna, fordelt på disse fire ansatte med en arbeidsdag på 7,5 timer. For barna er ofte tilstedeværelsen lengre enn en arbeidsdag for ansatte.

Realiteten er den at det er svært få timer i løpet av en dag det er 4 ansatte på avdeling sammen med disse barna. 1 ansatt per 6 barn over tre år er fint på papiret, men ubrukelig i praksis.

Og hva så med barna? 24 stykker når de er fulltallig. Mange i alderen for bleieslutt, med det det innebærer av dobesøk og uhell, som trenger hjelp fra en voksen. Barn som er utslitt av høyt tempo og lydnivå, som gråter, krangler, ønsker trøst, kos, ro og et fang å sitte på. Barn som ønsker hjelp med en tegning, som vil fortelle om helgen sin, som vil lese en bok eller leke til sangen «en elefant kom marsjerende». Og: barna skal ha måltider.

Disse barna står ikke høflig og forståelsesfullt i kø og venter på sin tur til å få trøst og oppmerksomhet. Det skal selvfølgelig heller ikke være nødvendig. Disse barna skal få slippe å oppleve gang på gang at nå er det noen eller noe annet som er viktigere enn deg.

24 barn ER for mye! Og 4 ansatte fordelt utover en barnehagedag er altfor få!

I Rammeplanen for barnehage leser jeg at personalet, blant så veldig mye annet, skal;

· ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile

· legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre

· sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen

· møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn

· være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet

· støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg

· bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre.

Jeg stiller spørsmål ved om Larvik kommune, med store barnegrupper og lav bemanning, kan følge opp dette lille, men viktige, utdraget fra rammeplanen. Hvor enkelt er det for et barn på tre år å få en følelse av trygghet og tilhørighet i en gruppe på 24 barn? Hvordan fange opp den ene som viste god omsorg for sin kompis og oppmuntre denne egenskapen når man er omgitt av 24 barn uten volumknapp, og kun to ansatte er tilstede på avdeling? Er det pause i kravet om å ivareta den enkeltes behov i perioden det kun er en ansatt tilstede fordi en er ferdig for dagen, en er i møte og en annen er og skifter på et barn etter ett uhell?

Jeg har et ønske om at Larvik kommune skal være bevisst sitt ansvar som barnehageeier. Barna har behov av ansatte som ikke utsettes for rovdrift, men som har rammer som er gode nok til at de kan utføre jobben beskrevet i rammeplanen på en god måte. Til det kreves det flere ansatte! Et minimum må være at bemanningsnormen gjelder hele dagen i tiden med barna! Barna våre bør ha en hverdag hvor de opplever seg selv som betydningsfulle. Hvor de er trygge og blir møtt der de er.

I nye Tønsberg har de fire politiske partiene som skal samarbeide fremover som eget punkt i samarbeidsavtalen sin at bemanningsnormen i barnehagen skal gjelde hele dagen. Min bønn til politikerne i Larvik er at de gjør det samme når de nå setter seg ved forhandlingsbordet.

Ikke glem de minste!