Gå til sidens hovedinnhold

Ikke sett meg i bås!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi mennesker har en tendens til å sette hverandre i bås, og på den måten tillegge hverandre oppfatninger og verdier vi slett ikke har. Å kategorisere alle inntrykkene hjernen mottar er et psykologisk fenomen. Det å sette merkelapper på mennesker og grupper har likevel flere ulemper, og det går en grense mellom kritisk vurdering og fordommer.

I politisk debatt skjer det regelmessig at man setter politiske motstandere i bås. Sett fra mitt ståsted opplever jeg at særlig venstresidens retorikk nasjonalt preges av dette, og tendensen blir alltid sterkere foran et valg. Venstresiden påstår eksempelvis ofte at partier på høyresiden står for – ja nærmest ønsker (!) et «kaldere samfunn». Det å bedre familienes private økonomi ved hjelp av lettelser i skatte- og avgiftstrykket er «kaldt». Det å kreve høyere skatter som deretter fordeles ut som offentlig støtte i ulike former er «varmt».

Venstresiden har ofte lykkes med denne retorikken. Spør man åpent hvem man forbinder «kalkulator-partiet» med vil nok de fleste peke på Høyre. Merkelappen er ment å gi assosiasjoner til noe kynisk og kaldt. Slik er det naturligvis ikke. Orden i finansene gir forutsigbarhet og trygghet. Lettelser i skatte og avgiftstrykket gjør at flere kan klare seg med det de selv tjener – uten omfordeling via statlige kasser, med det verditap administrasjon koster. Høyere verdiskaping gir summa summarum en større kake til fordeling. Det er et gode for alle, og gir mer velferd og mindre utenforskap. Det er derfor etter min oppfatning lite som er «varmere» enn å føre en økonomisk ansvarlig politikk.

Det er ikke bare nasjonalt at den politiske retorikken forsøker å sette partier eller representer i bås. Når Høyre i Larvik argumenterer for en forutsigbar og økonomisk bærekraftig politikk, forsøker enkelte representanter i opposisjonen å stemple oss med bemerkninger som «money talks». Virkeligheten er at vi ønsker en ansvarlig politikk der vi tenker langsiktig og på en forutsigbar måte kan levere gode tjenester til innbyggerne. En politikk der de ansatte ikke til stadighet må gjennomgå ressurskrevende omstillinger som følge av vedtak det viser seg vi ikke hadde råd til.

Larvik Høyre lar seg ikke lokke utpå når opposisjonspartier fremmer det ene forslaget etter det andre «finansiert» med bruk disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er en buffer tiltenkt håndtering av uforutsette hendelser, og fondet er ikke større enn det som vi anser som et minimum. En slik uforutsatt hendelse kan være barn som trenger ekstra oppfølging eller en bruker inne helse med et ekstraordinært hjelpebehov. Når Larvik Høyre, sammen med AP og SP, er forsiktige med å bruke opp slike buffere på løpende tiltak som i øyeblikket virker fristende, er det for å kunne hjelpe sårbare innbyggere i en situasjoner vi av erfaring vet oppstår.

På samme måte er Larvik Høyre er opptatt av å følge den lokale handlingsregelen for opptak av gjeld. Vi vil ikke skyve regninga over på neste generasjon innbyggere. Selv en ganske liten renteøkning vil påvirke kommunens utgifter betydelig, og vi må kunne håndtere en slik utvikling uten å måtte kutte i bevilgninger til skole og helse.

I en valgkamp skal vi selvfølgelig diskutere både mål og virkemidler, men vi bør ikke sette spørsmål ved vår felles ambisjon om på best mulig måte å gjøre samfunnet bedre.

Kommentarer til denne saken