Gå til sidens hovedinnhold

Ikke trekk til dere hånda, da mister vi taket

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Året 2021 skulle bli et år uten kamp.

Vi i FAU ved Hvarnes skole og barnehage var klare for å gjøre det vi liker best ved dette vervet, å skape trivsel og hyggelige stunder for trygge elever ved skolen og barn i barnehagen. Den nåværende situasjonen føles alt annet en trygg for barna våre, og vi må igjen kjempe for deres trygget.

Selv om vi alle stod på idrettsbanen i bygda vår for under et år siden og hørte lovnader fra kommunens politikere om at skolen skulle bestå og at vi skulle slippe å bekymre oss for dette hvert år, ble det ikke slik i år heller.

Situasjonen i Hvarnes har ikke forandret seg siden i fjor, eller året før, eller siden 2013 som var året forslaget om nedleggelse først kom opp. Argumentene for å beholde skole, SFO og barnehage er de samme. I Hvarnes bor det fremdeles foreldre som ønsker at barna skal gå på skole og barnehage i bygda, fordi vi ser at for våre barn er det det aller beste. Vi har valgt å bo her og vi har valgt at barna våre skal gå på skole og i barnehage her. Hvarnes skole gir fremdeles et godt pedagogisk tilbud med engasjerte og flinke lærere, og barna trives fremdeles godt både på skolen, SFO og i barnehagen. Skolen, SFO og barnehagen er fremdeles limet i bygda vår, det er fremdeles det som holder liv i idrettslaget og andre lag og foreninger i bygda. Og det er fremdeles en viktig grunn til at barnefamilier velger å bosette seg i Hvarnes.

Det er mye som gjør oss provoserte, frustrerte og lei oss i denne situasjonen, men kanskje det aller verste er mangelfulle vurderinger fra kommunens side når det gjelder barnas beste. Ifølge Larvik kommune foreligger det ingen dokumenter med vurderinger om barnas beste utover det fremlagte strategidokumentet. Som svar på en innsynsbegjæring rundt utredningen av barnas beste skriver Larvik kommune at deres vurderinger er at “elevene vil få et tilsvarende pedagogisk tilbud ved Kvelde skole og at reisevei/skoleskyss er innenfor det som kan regnes som akseptabel tidsbruk”. Ifølge Barneombudet skal vurderinger av barnets beste ikke være synsing, men en faglig vurdering med mange kilder, og det må være metodisk. Man må vurdere det for hvert enkelt barn og se det opp mot andre hensyn. Barneombudet har også sagt at dersom barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil. Da er et vedtak om skolenedleggelse ugyldig. Økonomiske argumenter alene kan ikke begrunne skolenedleggelser.

Så da melder spørsmålene seg – er vurderingen Larvik kommune gjør basert på en tilstrekkelig utredelse eller er det synsing Larvik kommune driver med?

Hva som regnes som akseptabelt tidsbruk på reisevei for Larvik kommune vites ikke. Man kan jo lure på om det i det hele tatt er utredet. Alle elevene ved Hvarnes skole må få tilbud om skoleskyss dersom de skal til Kvelde. Det må åpenbart gjøres endringer på eksisterende skyssordninger. Men hvilke endringer som skal gjøres står det ingenting om.

Med dagens ordning må for eksempel en syvåring i Holtebygda eventuelt reise hjemmefra med taxien som kommer kl 7.20. Nede ved busstoppet må han vente i 30 minutter før skolebussen kommer, som bruker godt over en halvtime langs østsida av Lågen til Kvelde. Barna i Nordbygda får en busstur på nesten en time på samme smale og kronglete vei på østsida. Dette er ikke en akseptabel reisetid, bare spør Barneombudet. Så da spør vi oss igjen – hvilke tilpasninger og endringer må gjøres og hva vil det koste?

I barnekonvensjonen er retten til lek, hvile og fritidsaktiviteter hjemlet. Barneombudet understreker at lang reisevei kan gå utover denne retten, og som eksemplene over viser, er reiseveien fra Hvarnes til Kvelde for skoleelevene er både lang og kronglete. Av den grunn vil ikke bare reiseveien gå utover retten til lek, hvile og fritidsaktiviteter, men en så lang skolevei som består av dårlige veier kan også gå utover elevenes læringsmiljø. Dette vil være i strid med opplæringslovens §9A som skal sikre elevenes rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer læring.

Ikke bare er det fare for at reiseveien til Kvelde kan skade læringsmiljøet til elevene og gå utover barnas rettigheter, men denne reiseveien går også mot kommunens satsning på å gjøre Larvik kommune til en trafikksikker og miljøvennlig kommune for alle innbyggere. I mobilitetsplanen står det at den «skal fremme folkehelse, trafikksikkerhet, sosial inkludering og vennskap og føre til at ansatte, foreldre og barn reiser miljøvennlig.» Hva gjør det miljøvennlig å sette alle skolens elever på en buss for å reise 15 km lenger enn de trenger, når flertallet av barn i skolen og barnehagen i Hvarnes går eller sykler til skolen og barnehagen?

Vi som bor i Hvarnes er flinke til å bruke ressursene bygda vår har å by på, dette gjelder også for skolen og barnehagen. Omgivelsene rundt nettopp skolen og barnehagen legger til rette for varierte aktiviteter og spennende læringsarenaer for små og store. Hvarnes barnehage og Hvarnes skole lærer blant annet barna om bærekraft og bondens betydning for samfunnet vårt ved å ta med barna på jordene. Der lar de dem høste grønnsaker og poteter rett fra jorda før de får lage mat av det de har høstet sammen med de ansatte.

Andre nærmiljøområder blir også flittig brukt. Disse områdene legger til rette for at de tre tverrfaglige temaene i fagfornyelsen kan flettes inn i skolehverdagen på en fantastisk fin måte. Ved å bruke nærområdene og ressursene som bys på kan undervisningen dekke folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Dette er noe vi som foreldre ser på som unikt og verdsetter.

Unikt er også det pedagogiske utbyttet som elevene ved Hvarnes skole sitter igjen med. Mange tenker kanskje på en fådelt skole som problematisk, men selv om skolen er fådelt og elever fra flere klassetrinn har undervisning sammen er det ikke sånn vi opplever det. Forskning viser at skolens størrelse ikke har betydning for det skolefaglige tilbudet. Det samme sier lærerutdannere ved Universitetet i Sørøst-Norge i et debattinnlegg her i Østlands-Posten. Her poengterer de også at lærere kan legge til rette for godt læringsmiljø uansett størrelse på skolen og at de ikke lenger er isolert til en enkelt skole for diskusjoner om fag, undervisning og trivsel. På den måten opprettholdes kompetanseutviklingen også hos lærere ved små skoler. Elevene ved Hvarnes skole er få elever per lærer som betyr at de får tettere oppfølging og arbeidet for å tilpasse undervisningen for den enkelte er enklere. Ikke bare fordi det er færre elever å tilrettelegge for, men også fordi en som lærer har mer tid til å se hver elev så behovene elevene har blir lettere å oppdage. Utover dette har elever ved fådelte skoler en unik mulighet til å lære av hverandre. Yngre elever kan lære av eldre fordi de har mer kunnskap, men de eldre elevene har også mye og lære av de yngre. Vi vet jo selv hvor vanskelig det kan være å forklare noe for noen, selv om vi godt vet hva vi skal si. Å skulle ordlegge seg og forklare noe så andre forstår det er det utrolig mye lærdom i for alle.

I tillegg får elevene ved skolen og barna i barnehagen et unikt sosialt utbytte ved å gå i Hvarnes. Det vil alltid være pluss og minus, både ved store og små skoler, sånn er det bare. I blant er det for eksempel et minus å være eneste gutten i klassen på en liten skole, men det er også en pluss-side ved det som er viktig å få fram. Elevene ved Hvarnes skole lærer å leke sammen, utvikle vennskap, respektere, akseptere og tolerere hverandre på tvers av trinn og alder. 7. klassingene setter seg i sandkassa og leker med 1. klassingene og 1. klassingene tør å bli med de store på fotballbanen. Barnehagen per i dag er full og personalet har vært stabilt over tid noe vi som foreldre ser er bra for barna våre. I Hvarnes er det bare en avdeling hvor barn fra 0-6 år går sammen. På samme måte som på skolen lærer barnehagebarna å leke på tvers av alder, de har venner som er eldre og yngre enn seg og de lærer av hverandre, store som små. Så slik vi ser det får elevene våre ikke bare et veldig godt læringsutbytte ved Hvarnes skole, men elevene ved skolen og barna i barnehagen har også store muligheter og et veldig god grunnlag for å utvikle en god sosial kompetanse som vil gagne dem senere i livet.

Til slutt er det viktig for alle, ikke bare oss i FAU, og få fram at uten skolen og barnehagen i bygda vil samfunnet også forsvinne. Barnehagen og skolen er en naturlig møteplass for barn og voksne. Det er her vi møtes, blir kjent med hverandre og utvikler vennskap med nye og gamle innbyggere i bygda. Idrettslaget vil få problemer med å opprettholde tilbudet det har til barn, unge og oss voksne i bygda i dag og sannsynligheten er stor for at færre barnefamilier velger å flytte hit. Vi vet allerede om barnefamilier med sterke bånd til bygda som kvier seg for å flytte hjem på grunn av trusselen om nedleggelse av skole og barnehage. For det har seg jo faktisk sånn at de siste årene har det vært en økning i tilflyttende barnefamilier til vår lille bygd, noe alle innbyggere her er glade for. Vi liker at samfunnet vårt vokser og samholdet øker i takt. Hvis kommunen og politikerne virkelig vil at vi skal bo i bygdestrøkene nytter det ikke å fjerne limet i bygda. By og land, hand i hand heter det seg.

Ikke trekk til dere hånda, da mister vi taket!

Kommentarer til denne saken