Jeg er under utdannelse som kostholdsveileder. Jeg begynte å studere i 2020, og i løpet av den tiden har jeg lært utrolig mye. Det finnes ingen tvil om at dette er det rette valget for meg, og mye av årsaken er fordi jeg har et behov for å hjelpe til der jeg kan, så best jeg kan.

Noe av det jeg har lært, og som sjokkerer meg aller mest er all mangel på kunnskap. Mangel på kunnskap som gjør at sikkert 70 prosent (aldri sjekket tall) av mannen i gata er livredd for mat. De har den såkalte matfrykten, og er redd for å spise feil. Samtidig frykter de karbohydrater og sukker, og føler seg mislykket hvis de ikke klarer å stå imot godteriposen midt i uka.

Alle som studerer innenfor kosthold, eller som allerede er utdannet, ønsker hovedsakelig å se en variert hverdag. En hverdag og et kosthold i balanse som gjør mennesket glad og fornøyd, og som gir det beste grunnlaget for et langt og godt liv. Selvfølgelig kan man ikke alltid vite hva som lurer rundt neste sving, for livet skjer oss alle sammen, men vi kan gjøre så godt vi kan med å behandle kroppen vår på best mulig måte. Og det starter gjerne med grunnleggende ernæring og en viss kunnskap om mengdekontroll og balanse.

Hvis man ber om hjelp om kosthold, er det gjerne fordi man ønsker litt mer kontroll på matinntaket. Kanskje man har et mål om å gå enten opp eller ned i vekt, få mer energi i hverdagen, bli litt sterkere eller generelt lære mer om et variert kosthold. Kanskje har man et ønske om en livsstilsendring, men mangler den ene støttespilleren som dytter en i riktig retning. Årsaken kan være så mangt.

Jevnt over er sannheten at de aller fleste tenker at de er nødt til å snu livet på hodet for å oppnå merkbare resultater, og kategoriserer mat som «ja-mat» og «nei-mat». Man tenker at kroppen er i behov av en detox for å rense ut søppelmaten, og at man deretter må fylle på med god næring, og samtidig sette seg selv på en åtte-uker lang sukkerstopp for å gi kroppen en ny start. Man tenker at det er viktig å kutte ut karbohydrater, fordi man ikke har godt av det og at sukker er det verste man kan putte inn i munnen. Jeg er her for å spørre deg; har du hørt sitatet «alt med måte»?

Alt med måte er en ganske fin forklaring på et balansert kosthold.

Et balansert kosthold betyr i bunn og grunn at du ikke utelater mat du elsker, på bakgrunn av at du hører en myte som forteller deg at det ikke er bra. Det er jo ikke meningen at du skal snu opp ned på livet, og leve ulykkelig fordi du tvinger deg selv til å si nei, når det strengt tatt ikke er nødvendig?

Misforstå meg rett! Du skal ikke drikke brus, hive i deg en kilo smågodt og spise hjemmelaga skolebrød hver eneste dag. Det vil i lengden tappe deg for energi og kanskje hindre deg i å gjøre minnerike ting sammen med familie og venner allikevel.

Men du skal være såpass komfortabel med mat at du takker ja med verdens beste samvittighet når du blir invitert på middag eller i bursdag. Altså – du kan jo ikke si nei til kake i en bursdag fordi du skal være sunn? Nei, vet du hva! Det går jeg ikke med på! Du skal jaggu kunne spise det kakestykket, og gjerne to til om du ønsker. Du skal takke ja hvis du blir invitert på middag og et glass vin, uten å føle at du ødelegger progresjonen din. Og du skal spise smågodt, sjokolade og potetgull når du tar en kosekveld med vennene dine. Lørdag? Onsdag? Det spiller vel strengt tatt ingen rolle.

Skulle jeg takket nei til slike ting når jeg blir spurt, fordi jeg ikke ønsker å ødelegge kroppslig progresjon eller treningsprogresjon – ja, da ville jeg ikke hatt det noe godt med meg selv. Det er meningen at du skal takke ja til ting som skaper gode minner, samtidig som du tar vare på deg selv! Og måten du gjør det på, er ved å ha et balansert og sunt forhold til mat.

Har du ikke en medisinsk grunn til å ikke spise diverse matvarer, ikke kutt dem ut. Få heller hjelp til å kontrollere inntaket om du syns det er utfordrende. Lær deg viktigheten av mat, for det er ingenting å frykte. Det er maten som holder deg oppegående og som gir deg den næringen du trenger for å yte maksimalt hver eneste dag. Du trenger mat for å fungere! Du trenger mat for å leve, og det ville vært synd om du skal være redd den til enhver tid.

Matfrykt er noe av det verste jeg vet, fordi det skaper så mye trøbbel i tankene! Jeg vet det godt, fordi jeg har vært der selv. Jeg tvang meg selv til å kutte ut diverse ting, men det ga meg absolutt ingenting annet enn kjipe følelser.

Nå har jeg heldigvis mer erfaring på baken, og jeg har snart en utdannelse å vise til. En utdannelse som har lært meg alt jeg skulle ønske jeg visste da jeg var yngre, slik at tanker rundt mat ikke var såpass eksisterende som de var, og fortsatt er for mange.

Jeg håper at ordene mine har betydning, og at frykten til minst ÈN person blir dempet av å lese, og at mye av presset avtar fra flere skuldre. Jeg unner absolutt ingen å frykte mat. Det er tross alt en viktig del av livet vårt!