Fylkesmannen oppdaget incestsaken med de to søstrene i Larvik da de leste Østlandsposten-Posteni våres og besluttet på egen hånd å opprette tilsynssak med barnevernet i Larvik.

Det resulterte i avdekkingen av en rekke brudd i saken om de to små jentene, som i tidsrommet fra 2011 og fram til de ble tatt fra foreldrene en høstmorgen i 2014, ble utsatt for seksuelle overgrep, inkludert samleie, i hjemmet sitt i Larvik.

Fylkesmannen mener barnevernet i Larvik har brutt handleplikten sin, ikke undersøkt tilstrekkelig og brutt plikten om barns medvirkning ved at jentenes stemme ikke er hørt godt nok.

De får også kritikk for å ha brutt dokumentasjonsplikten.

– Det er annerledes i dag enn i 2011 og før det, påpeker virksomhetsleder i Larvik kommune, Ingunn Hjelm.

Misbrukt før skolen startet om morgenen

Søstrene ble blant annet misbrukt seksuelt hjemme om morgenen når mor hadde gått på arbeid og før far skulle levere den på skolen.

Det var også skolen som varslet barnevernet, først i 2012 og så igjen i 2014. Før det hadde Krisesenteret i Vestfold varslet barnevernet om vold i hjemmet etter at moren og ungene søkte tilflukt på sentret sommeren 2011.

LES OGSÅ: Skolen varslet barnevernet – voldsmistanke førte til incesttiltale

Da den yngste jenta, som da bare var åtte år, ble undersøkt av lege samme dag som de ble tatt fra foreldrene, ble det oppdaget biologiske spor etter seksuelle overgrep samme morgen.

 

Da saken mot faren gikk i retten i mars og april i år, kom det fram at faren lå på soverom med småjentene og det ble funnet tørkepapir med farens sædflekker inne på barnerommet.

Tobarnsfaren nekter straffskyld og saken går som en ankesak i Agder lagmannsrett om to uker.

Barnevernet brøt reglene en rekke ganger

Fylkesmannen mener barnevernet i Larvik har sviktet jentene på en rekke punkter:

  • Krisesenteret i Vestfold, som sendte den første bekymringsmeldingen om jentene sommeren 2011, fikk ingen tilbakemelding om at kommunen hadde satt i gang undersøkelser. Det er et brudd på barneloven.
  • De to småjentene ble ikke hørt etter varslingen i 2011. Barnevernet snakket ikke med dem, og sørget heller ikke for at andre gjorde det, noe som kunne fanget opp hva jentene sa på selvstendig grunnlag.
  • Fylkesmannen mener også det er kritikkverdig at barnevernet, i forbindelse med henleggelsen av bekymringsmeldingen høsten 2011, ber om at helsesøster har oppfølgingssamtaler med de to jentene, som da er seks og ni år gamle. Fylkesmannen mener barnevernet ikke helt hadde forsikret seg om at jentene ikke hadde noe å fortelle.
  • Fylkesmannen mener barnevernet, ved å ikke gjøre en mer omfattende undersøkelse i 2011 og sikre seg mer kunnskap om barna, ikke har oppfylt barneloven. I sin vurdering på dette punktet har barnevernet selv gitt uttrykk for at deres vurderingen i liten grad er synlige.
  • Begikk et fristbrudd ved at det gikk ti dager før de vurderte bekymringsmeldingen som skolen sendte barnevernet den 6. november 2012.
  • Da barnevernet ble varslet av skolen den 6. november 2012, mener fylkesmannen at barnevernet opptrådte barnefaglig uforsvarlig ved at de ikke i større grad vurderte forhold på skolen opp mot forhold i hjemmet ettersom meldingen fra skolen var alvorlig.
  • I sin henleggelsesrapport etter meldingen i november 2012, har ikke barnevernet vurdert hjelpetiltak i forhold til de risikofaktorene de selv har beskrevet fremkommer i jentenes familie.
  • Fylkesmannen mener barnevernet har lagt for stor vekt på forklaringen til mor og far etter meldingen fra skolen i 2012. De mener det er et brudd på barneloven at barnevernet henla saken i 2012.

Tok tak i saken i 2014

Da barnevernet endelig politianmeldte saken og akuttplasserte jentene i et beredskapshjem den 18. september 2014, mener fylkesmannen at barnevernet oppfylte sine plikter og handlet innenfor lovens rammer.

Det var derfor ikke nødvendig for fylkesmannen å gå inn i den siste saken.

Det har skjedd en endring. Det er nye rutiner og ny kompetanse, påpeker Hjelm, og viser til at det har kommet til ny kunnskap på feltet barnevern etter 2011/2012. Barneverntjenesten har jobbet systematisk med å få på plass rutiner og metoder som sikrer at det blir gjort gode faglige vurderinger og at dette blir dokumentert. Det blir også jobbet kontinuerlig med kompetanseheving på samtaler med barn. Dette er krevende oppgaver som det må jobbes systematisk med over tid med kontinuerlig evaluering.

- Det er viktig å få fram at saken ble håndtert riktig i 2014, sier Hjelm.

LES OGSÅ: Mann siktet for voldtekt av stedatter

Ikke bedt om retting

Barnevernet får i tillegg kritikk for at de ikke har oppfylt dokumentasjonskravet i saken godt nok, altså at det i ettertid har vært vanskelig å ettergå hvilke vurderingen barnevernet gjorde i saken, som strekker seg over tre år.

LES OGSÅ: Mary-Ann ble misbrukt som barn – nå får hun pris for å ha hjulpet flere tusen andre

Fylkesmannen har imidlertid ikke bedt kommunen om en tilbakemelding av retting av feilene de har påpekt, da fylkesmannen over tid, og gjennom flere saker, har oppdaget de samme feilene hos barnevernet. Fylkesmannen skriver at de ikke har noe å utsette på barneverntjenestens redegjørelse av dagens rutiner og praksis som gjelder.

Det var allerede bedt om en plan for retting av feil og videreoppfølging generelt, skriver fylkesmannen i sitt vedtak som er datert 10. oktober i år.

Virksomhetsleder Ingunn Hjelm i kommunen peker på at disse endringene og rettelsene allerede var innført i 2014, da barnevernet tok tak i saken og hentet jentene og plasserte dem i beredskapshjem.