– Hvor lenge var egentlig Hvalen et utested? spør jeg den lille gruppa som arrangerer fest for dem som var stamgjester da Hvalen var på høyden.

– Det var vel fra rundt 1975 til de la ned i 1992, drodles det på bordet med utsikt over Larviksfjorden på Restaurant Vadskjæret.

Hvalen Kro, senere Hvalen Dancing, er et av Larviks legendariske utesteder som flere generasjoner har et forhold til. Det merket Yngve Næss da han begynte å invitere inn tidligere stamgjester til den nyoppretta gruppa «Venner av Hvalen» på Facebook.

– Raskt var vi oppe i 850 medlemmer, smiler han, og understreker først som sist at Hvalen-treffet lørdag 2. juli er fullbooket. 300 har meldt seg på i raskt tempo.

– Hvorfor et Hvalen-treff så mange år etterpå?

– Vi har snakka om det i mange år, begynner Yngve og peker på Christine Sletsjøe.

– Skylda er hennes. Hun skrev på Facebook at hun savna låter som ble spilt på Hvalen, og at hun i det hele tatt savna Hvalen. Da tenkte jeg at søren heller, nå jobber jeg for meg selv og har tid.

Yngve har jobbet for plateselskapet Universal i 33 år og var en av DJ-ene på Hvalen i sin ungdom, sammen med Sten Nilsen og Espen Dahl Hansen, som også sitter rundt bordet. Før dem var det Gjert Gjertsen, Geir Anton Haga, Steinar Larsen, Frank Pettersen og den nå avdøde legenden Glen Christian.

– Hvalen hele helga

– Du kunne være på Hvalen fra fredag til søndag, ler Christine Sletsjøe. Som mange år etter at hun flyttet til Oslo, kan savne den gamle, gode Hvalen-stemningen.

– Det var party fredag og lørdag og koldtbord på søndag. Og så husker jeg den svære båten full av reker på tirsdager, forteller hun.

– Folk kom langveisfra og måka seg fram til hyttene sine for å gå på Hvalen i påska, husker Yngve, og legger til:

– Det ble sagt at det va'kke no kulære sted mellom Oslo og London på den tida.

Hvalen hadde en unik beliggenhet, selv om den lå et temmelig godt stykke unna sentrum. Med Hølen marina som nærmeste nabo, lå bygget som to trekanter ut i sjøen. De to trekantene rommet hvert sitt store rom, det ene med bar og restaurant, det andre med god plass til å danse. Ble du svett og trengte «freskluft», var det bare å stikke ut på den store verandaen der sjøen klukket under gulvet.

– Jeg hørte at mellomrommet mellom gulvplankene skulle være så stort at en Marlboro-sigarett falt gjennom, flirer Inge Barikmo, som var en av stamgjestene.

I dag er gamle Hvalen blitt en privat bolig med en næringsdel.

– Det var Espen som fant ut at Vadskjæret er det stedet som kan minne om Hvalen, smiler Christine.

En hel bys musikksmak

Hvalen-epoken på 1970- og 80-tallet ser ut til å ha formet musikksmaken til Larvik.

På Facebook-siden til Venner av Hvalen er det først og fremst musikken derfra som hentes opp fra Spotify og YouTube.

– Vi spilte mye det vi kaller westcoast, litt funky, dansbar musikk, som Chicago, Earth, Wind & Fire, Steely Dan, Al Jarreau og Santana, forklarer Yngve. Som helt klart var med på å påvirke musikksmaken til de unge i Larvik fra musikksjappa Co & Co, som han startet og drev fra 1984 til 87, i tillegg til DJ-jobben på Hvalen.

– Jeg bodde i Drengsroa og rusla ned på Hvalen etter hjemmelaga pizza og «Halvsju» på TV, og spilte plater på ungdomsdiskoen på Hvalen. Det var så lokalt, jeg kjente jo alle, smiler Sten Nilsen. Som fortsatte sin videre yrkeskarriere etter å ha begynt som DJ på Hvalen. Sammen med DJ Espen Dahl Hansen startet han Hvalens «etterfølger», Café Hansen i 1990, og nå driver han plateselskapet Jazzland sammen med jazzmusikeren Bugge Wesseltoft.

– Espen og jeg har laga ei spilleliste over låter vi spilte på Hvalen, og den er oppe i 60 timer, gliser Sten.

Yngve har begrenset seg litt, og laget en egen spilleliste for Østlands-Postens lesere her:

Den egentlige Dollie

I dag har de fleste vorspiel som varer til midnatt. På 1970- og 80-tallet var det mange av guttane som hadde vorspiel til tippekampen på lørdag klokka fire. Hvalen åpnet dørene klokka sju, og da var det kø allerede.

– Det var 18-års grense, og det sterkeste du kunne drikke var hetvin, som Campari og Martini. På den tiden gikk det mest i øl og de søte, tyske hvitvinene Blaue Nun og Reiler von Heissenstein, eller Reiler fra Høysteinane, som noen kalte den, forteller gjengen rundt bordet. De har funnet fram til rundt 50 av dem som jobbet på Hvalen, og de er invitert som hedersgjester til festen på Vadskjæret.

Det er også DJ-ene, og driverne av Hvalen.

– Haytham Sansool jobbet på Hvalen i mange år, men han døde i 2015. Vi har utrolig mange gode minner om ham, sier Espen.

– Jeg husker da Haytham, vi kalte ham Heisam, kjøpte inn nytt DJ-anlegg, med lys og røyk. Jeg gleda meg til å være førstemann til å bruke det, men nei, Heisam ville spille sjøl den kvelden. Så jeg snudde røret der røyken kom ut mot diskopulten, og hørte bare en som hosta noe voldsomt inni all røyken, ler Sten.

– Vi lo så vi skreik, husker Yngve, og fortsetter:

– Rolf Forsmann, som drev Hvalen etter Olaf Nesse, blir æresgjest. Han har vi mange gode historier om, smiler Yngve.

En av dem er da Dollie skulle spille på Hvalen og fikk bruke huset til Rolf, som lå rett ved, til å skifte og gjøre seg klare.

– Da Rolf kom hjemom og så Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian, stilte han seg opp og spurte: Si meg, hvem av dere er det egentlig som er Dollie? ler Yngve.

Nå skal det bli bilder

På lørdag 2. juli klokka sju skal Hvalen-vibbene atter flomme på Vadskjæret, godt ivaretatt av de gamle DJ-ene og festkomiteen.

– Vi skal lage en «wall of fame»-fotovegg, der folk kan ta bilde av seg sjøl, forteller Yngve.

Det er også en ting som skiller 1900-tallet og nå. For det finnes nesten ingen bilder fra Hvalen-tida. Folk dro jo ikke med seg kamera på fest. Derfor er det minimalt med bilder å hente fra tida med skulderputer, hockeysveis og diskokuler.

– Men som før skal Ølle (Øyvind Holm Olsen) stå i døra, og han er streng, smiler Yngve, idet han kommer på sankthansaften i 1984.

– Det var Milk Game på Seilerhytta og Conoco-lekene på Lovisenlund og rundt 1.100 inne på Hvalen og på terrassen. Da gikk Ølle til Rolf Forsmann og sa: «Hvis det begynner å regne nå, så går jeg bare!».